Vi hos Picomed ønsker alle våre gode samarbeidspartnere, brukere og venner en fin og varm julehøytid, med masse tid til omtanke, nærhet, refleksjoner og avslapning.
Også i 2024 vil vi gjøre vårt ytterste for å skape forandringer som sprer glede. Vi vil fortsette å gjøre hverdagen enklere for alle som har behov for det, og vi vil være i forkant innen utvikling av hjelpemidler som skaper en forskjell.
Snart påske – og sola, den skinner,
og dager skal snart bli til minner.
Så nyt det å være.
Hold rundt dine kjære.
Skap minner som aldri forsvinner.
Vi hos Picomed ønsker deg og dine en god og varm påske!
Tina Sandvik er ny i Team Picomed. Og nå gleder hun seg stort til å komme i gang med å reise rundt og presentere Picomeds unike gyngestol for spa & hotellmarkedet og større bedrifter som har spesielt fokus på de ansattes velvære og helse.
Av Per Vie
Jeg merker det meg en gang. Dette er en sprudlende engasjert dame som man umiddelbart får god kontakt med. Tina og jeg møtes på en kafé i Hønefoss, der hun bor sammen med mann og to barn.
– Vi stortrives i den lille trivelige byen, smiler Tina, og tar en forsiktig slurk av sin varme Caffé Latte. Jeg er nysgjerrig på bakgrunnen hennes.
Hva gjorde du før du begynte hos Picomed, Tina?
– Jeg var en liten stund auksjonsmegler av alle ting, før jeg begynte i Picomed i november i år. Og før det jobbet jeg i 17 år i Rahmquist-konsernet, blant annet som salgssjef, forteller Tina.
Rahmquist, er det et svensk selskap?
– Ja, det er et selskap som er eksperter på arbeidsplasser, og det å gjøre arbeidsdagen bedre, mer effektiv og bærekraftig. Rahmquist etablerte seg i Norge, og jeg flyttet fra Sverige til Norge første gangen i 2002 for å jobbe i konsernet, forteller Tina, som ikke legger skjul på at hun har svensk opphav.
Tina forteller at hun har jobbet i Rahmquist i 17 år, blant annet med ergonomi på arbeidsplassen, og de siste årene også innen rengjøring og hygiene.
Og nå er det Picomeds gyngestol for alle pengene?
– Ja, og det gleder jeg meg stort til, for denne gyngestolen er noe for seg selv. I tillegg til å være et designsmykke av et møbel har den egenskaper og funksjoner som virkelig gjør noe med alle som hviler i den, noe vi til gangs fikk erfare på messen Body Mind Spirit Festival 2019 for et par uker siden. Responsen fra de som testet stolen var fantastisk, og at vår gyngestol nærmest skapte køtilstander var morsomt og veldig inspirerende!
Les mer om Body Mind Spirit Festival og gyngestolen her.
Hvem kan forvente å få besøk av deg?
– Mitt distrikt er hele Østlandet, og jeg skal først og fremst presentere våre produkter for spa & hotellmarkedet, men også større bedrifter som har ekstra fokus på de ansattes velvære og helse kan regne med å få besøk av meg. Det kan også være aktuelt å teste ut gyngestolen i andre miljøer, for eksempel fengsler, der folk har et ekstra stort behov for å roe seg ned og finne balanse, sier Tina.
Hva fascinerer deg mest med din nye jobb i Picomed?
– At ingen dag blir lik den andre, og det passer meg perfekt. Jeg er sosial og liker å omgås med folk. Jeg elsker å møte mennesker og bygge relasjoner, sier Tina, som forteller at hun alltid har jobbet med salg.
– Og da jeg i tillegg kan presentere et produkt med en betydelig wow-effekt, det er ekstra kult, smiler Tina, som nå skal ta førerkort for henger, så hun kan frakte med seg sitt wow-produkt trygt og godt rundt omkring på Østlandet til alle som vil se og prøve gyngestolen.
– Så har jeg fått noen herlige kollegaer i Picomed, et sterkt og kompetent fagmiljø som det blir godt å støtte seg til i starten. Så hvis det er interessant å vite mer om gyngestolen og kanskje også prøve den, da er det bare å ta kontakt, oppfordrer Tina, før hun hiver seg i bilen for å rekke frem til neste møteavtale.
Les også: Gyngestolen – et møbel for fremtiden.
Les mer om Wellness Nordic Gyngestol her.
Vil du vite mer om hva Picomed kan tilby, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
– Hos oss har beboerne gitt robotselen Paro navnet Oskar, og den veier omtrent det samme som en nyfødt. Vi har sett at den kan vekke minner og virke beroligende. Det fantastiske er at den har store øyne med sensorer, slik at den også reagerer på nonverbal kommunikasjon, forteller Lena Nilsen hos Filten Serviceboliger i Drammen.
Lena Nilsen, Filten Serviceboliger
– Paro har utelukkende vært et positivt bidrag til hverdagen, sier Lena som er frivillighetskoordinator hos Filten Serviceboliger.
– Som en av beboerne sa til Paro : ”Tenk hvis alle hadde vært så vakker og god som deg!”
Filten Serviceboliger ønsket at robotselen skulle bli brukt mest mulig og at flest mulig av de ansatte skulle få et eierskap til den. De valgte da å lage en kort PowerPoint-presentasjon på 10 – 15 min for opplæring i bruken av denne, i tillegg til de som var sertifiserte gjennom opplæringsprogrammet.
Lena og teamet hennes introduserte robotselen både i grupper og en til en. Da de presenterte den i gruppe passet de på at den på forhånd ble introdusert til den beboeren i gruppen de hadde kartlagt som positiv til å hilse på Paro.
– Ved å introdusere den i gruppesammenheng ble også de andre nysgjerrige, og de tok da selv initiativ til å spørre om å få hilse på Paro, forteller Lena.
LES OGSÅ: Demensforskning viser at Paro har god effekt.
– Flere av våre beboere opplevde minnefremkalling, enten fra da barna deres var små eller et kjæledyr de tidligere hadde hatt. Hos en av beboerne hadde Paro helt klart en terapeutisk god effekt i forhold til at Paro virket beroliggende på vedkommende, forteller Lena.
– For de av beboerne hos oss som har brukte eller bruker Paro oppleves den som et gledelig og positivt innslag i hverdagen. Vi bruker den nå både sosialt og terapeutisk, og vi har også beboere som ønsker besøk av Paro for sosialisering og hygge, avslutter den entusiastiske frivillighetskoordinatoren fra Filt Serviceboliger i Drammen.
Les mer om robotselen Paro her.
Vil du vite mer om hva vi hos Picomed kan tilby deg og institusjonen din som en støtte i ditt daglige arbeid med personer med demens, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos personer med demens, symptomer på depresjon eller depresjon kombinert med angst? Ja, viser Tone S. Kvammes doktorgradsprosjekt, som også dokumenterer at deltakerne i prosjektet fikk økt livskvalitet.
Tone S. Kvamme
I over 10 år har Tone S. Kvamme arbeidet som musikkterapeut med personer med demens. Ofte har hun blitt overrasket over i hvor stor grad musikalsk samvær har åpnet opp for følelser, minner og meningsfull dialog. Tone forteller at det har skjedd selv hos personer med langt fremskreden demens med store hukommelses- og språkproblemer og psykiske tilleggsbelastninger. Noen ganger virker det nesten som musikk har en direkte vei inn til personligheten.
”Glimt av glede” er et doktorgradsprosjekt om musikkterapi med personer med demens som har symptomer på depresjon og angst. Tone S. Kvamme er førsteamanuensis i musikkterapi ved Senter for musikk og helse, Norges musikkhøgskole. Hennes utgangspunkt for å gjøre et Ph.D-prosjekt ved Norges musikkhøgskole var at hun ønsket å få musikkterapiens virkning hos personer med demens dokumentert vitenskapelig, spesielt symptomer på depresjon.
Dette fenomenet er det etter hvert gjort mange studier på internasjonalt. I Norge har lege Audun Myskja publisert enkelte studier med fokus på musikktiltak i pleie. Norske undersøkelser av musikkterapi og demens har for øvrig begrenset omfang, foreløpig.
Problemstillingen for prosjektet ble derfor:
Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon eller depresjon kombinert med angst?
LES OGSÅ: «Hjertet mitt har ikke demens»
Bildet er hentet fra filmen “Alive inside”
I Ph.D-prosjektet ville jeg forsøke å fange opp den endringen jeg har sett i praksis. Varer den bare der og da mens musikkterapien pågår eller kan musikkterapien ha konsekvenser på lengre sikt? For å finne ut av dette ble musikkterapi prøvd ut i praksis. Seks eldre personer med demens og symptomer på depresjon ble med i prosjektet. Fire av dem hadde mild kognitiv svikt (over 17 på MMS-skala) og to hadde lavt kognitivt funksjonsnivå.
Fire musikkterapeuter ansatt på ulike institusjoner gjennomførte musikkterapien. Informantene deltok i individuell musikkterapi i om lag fem uker med gjennomsnittlig 12 sesjoner for hver deltaker. Hver sesjon varte i ca. 45 minutter. Det musikalske innholdet var basert på personlige musikkpreferanser hos den enkelte klient. Preferansene ble kartlagt dels ved samtale med pårørende og pleiere og dels ved samtale og utprøving av musikk fra ulike sjangre. Felles retningslinjer var for øvrig at det skulle være noe innspilt og noe «levende» musikk i alle sesjoner. Musikkterapeutene la opp til et noenlunde fast program, som de kunne justere etter egen faglig vurdering. Ut over dette tok den enkelte i bruk sin musikkterapeutiske kompetanse til å møte psykososiale behov hos personen med demens.
LES OGSÅ FRA FORSKNING.NO: Gledelig musikk for demente
Foto: Ida Korneliussen, fra artikkelen «Gledelig musikk for demente» i forskning.no
Man kan spørre seg om det er relasjonen som oppstod mellom personene med demens og musikkterapeuten som hadde størst innvirkning på disse positive endringene i symptomer og livskvalitet. Ville enhver stimulans som innebærer positiv personlig kontakt hatt samme effekt?
Min mening er at alle miljøtiltak som kan gi personer med demens positiv personlig kontakt er viktige i demensomsorgen og at en bredde i tiltakene er viktig. Likevel er det grunn til å tro at musikkterapi står i en særstilling.
Hovedårsaken til dette er musikkens mulighet til å nå frem til personer med demens, til områder av hjernen som ikke er skadet og som også ved «samarbeid» mellom flere områder kan gi ekstra impulser slik at personen kan være aktivt deltakende.
Den kjente amerikanske nevrologen Oliver Sacks sier i sin bok «Musicophilia» at målet med musikkterapi med personer med demens er å stimulere følelsene, kognitive evner, tanker og minner og det «selvet» som fortsatt er der. Han sier dette er mulig fordi musikkoppfattelse og andre evner knyttet til musikk som regel er bevart lenge etter at andre former for hukommelse er borte.
LES OGSÅ: Så enkelt kan det være å nyte favorittmusikken!
Les mer om MUSIKKSPILLEREN fra Picomed ved å klikke her.
Les også om GYNGESTOLEN fra Picomed med innebygde høyttalere ved å klikke her.
Vil du vite mer om hva vi kan tilby, ta kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.
Ved å være bevisst hvordan du kommuniserer med en person med demens kan du bidra til å bedre selvfølelsen og redusere nederlagsfølelsen for vedkomne. Det er derfor viktig å forstå at en setning som gir veldig god mening for deg og meg ikke nødvendigvis gir mening for personen med demens.
Lise Stormo, psykiatrisk hjelpepleier og hjelpemiddelkonsulent
– De fleste vet at personer med demens mister ord. Men hvilke ord er det som blir borte? Veldig ofte er det substantivene, ordene som gir ting et navn eller en beskrivende betegnelse, som en kaffekopp, en nøkkel eller en dør, sier Lise Stormo fra Picomed. Som psykiatrisk hjelpepleier og aktiv i Nasjonalforeningen for folkehelsen har hun mange års erfaring med kommunikasjon med personer med demens.
– Et eksempel er at du sier: «Kan du gå i skapet og hente tre kaffekopper?» Det kan oppfattes som «gå i skapet og hente tre kaniner». Så går vedkomne i skapet, og finner ingen kaniner. Dermed kan kommunikasjonen med en person med demens stoppe opp, fordi språket ikke henger med. Men er du som omsorgsperson bevisst dette kan du si ting på en annen måte, nettopp fordi du vet at enkelte substantiver er borte. Så da handler det om å prøve å få en samtale til å gli, til tross for at språket har blitt begrenset. Jeg tror det er viktig å kunne sette seg inn i hvordan det kan føles for personen med demens. Som når du er ute og reiser, og du ikke har snakket engelsk eller fransk på mange år. Da er det lett å kjenne igjen følelsen av å lete etter de riktige ordene, sier Lise.
Men hvordan hjelper du på en god måte?
Her er 10 konkrete tips:
1 Si én ting om gangen.
Spør for eksempel først etter en kopp og så etter en kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig. For det første hjelper du på en god måte, og for det andre bidrar du til å øke mestringsfølelsen til personen med demens. Og ikke minst – det reduserer nederlagsfølelsen.
2 Bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger.
Vær mest mulig konkret, og vær klar over at abstrakte ord fungerer dårlig. Jeg husker at en pasient sa: «Å, den var fin!» da hun hørte en låt jeg spilte for henne. Og jeg svarte: «Jeg kan brenne en CD til deg, for jeg har den plata liggende hjemme», hvorpå hennes umiddelbare tilbakemelding var: «Å nei, du må ikke brenne, det er farlig!».
3 Ta deg god tid, og snakk sakte og tydelig.
Hvem som helst av oss kunne sagt følgende: «Jeg skal bare sette på oppvaskmaskinen og ta en kjapp tur på toalettet, så er jeg klar». Det kan fort bli for mange elementer å forholde seg til for en person med demens. Som sagt, si én ting om gangen, og sakte og tydelig.
4 Unngå distraherende faktorer.
Pass på at det ikke er for mange distraherende ting rundt dere når dere skal ha en samtale. Så hvis dere skal prate sammen er det nettopp det som foregår, og ikke noe annet. Skru av radio og TV eller annen forstyrrende lyd, og fjern andre visuelle elementer rundt dere som kan forstyrre.
5 Be personen med demens om å beskrive hva vedkomne mener.
Hvis det er problemer med å finne de riktige ordene, hjelp personen med demens til å beskrive hva vedkomne mener. Er det andre måter å formulere seg på? Spør på en forsiktig måte om hva det handler om. Er det smerter, aktiviteter, noe vedkomne har på seg eller har behov for…osv.
6 Vis ekte interesse for hva personen egentlig ønsker å uttrykke.
Dette er ekstra viktig hvis du skjønner at det er viktig for personen å få formidlet det. Foreslå gjerne et ord, men vær klar over at for mange avbrytelser kan føre til at vedkomne gir opp å prøve selv.
7 Kroppsspråk virker ofte langt bedre enn ord.
Et smil, en berøring eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Hold gjerne personen i hånden mens du snakker. Det kan virke beroliggende og øke konsentrasjonen.
8 Unngå irettesettelser.
Det kan ofte være bedre å avlede en person med demens enn å rette på det vedkomne uttrykker.
9 Gjentatte spørsmål – hva kan hjelpe?
Årsaken til at personer med demens stadig stiller de samme spørsmålene er at de ikke husker svarene, eller glemmer at de nettop har spurt. Det kan også være uttrykk for utrygghet.
Et eksempel: Du må stadig gjenta at dere skal i butikken for å handle middag. Men i stedet for å si: «Men jeg har jo sagt mange ganger at vi skal i butikken», snu på det, og si heller: «Beklager. Jeg glemte å si det, men vi må i butikken og handle middag». For det første gjør det noe med vedkomne at du beklager, og for det andre er da plutselig personen med demens i en annen rolle. Ikke i en mottakerrolle som alltid får hjelp, men i omsorgsrollen, og kan si til deg at «det går greit».
10 Gode stunder og gode minner
La oss si at personen med demens sier: «Jeg skulle vært og besøkt mor nå». Da er det kanskje naturlig for mange å svare: «Jo, men du er 85 år. Hvor gammel tror du moren din er?» Da kan du oppleve at vedkomne blir veldig lei seg og får opp sorgen på nytt. Si heller: «Hva var det som gjorde at du kom til å tenke på mor akkurat nå?» Da kan det bli en god samtale, der verdifulle minner kan dukke opp.
Pårørende betyr mye for personer med demens. Det er derfor viktig å rydde plass til gode samtaler om gamledager. Ta frem et fotoalbum, fotografier av personen selv og de aller nærmeste, velkjente gjenstander og ikke minst – hør på eller syng kjente sanger. Som vi alle vet vekker sang og musikk minner og gode følelser hos personer med demens.
Da håper jeg tipsene kan være til nytte for deg.
Hilsen Lise Stormo
Psykiatrisk hjelpepleier, foredragsholder for pårørendekurs og hjelpemiddelkonsulent hos Picomed.
Les mer om demens på hjemmesidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Vil du ha besøk av Lise eller noen andre av våre hjelpemiddelkonsulenter, eller vite mer om våre tjenester og hjelpemidler, ta gjerne kontakt med oss på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.
Les mer om våre produkter innen demensomsorg her på våre hjemmesider!
Dette må du få med deg! Her kan du se et intervju med den svenske oppfinneren Simone Giertz og hennes kjærlighet til å bygge forferdelig roboter, fra en skremmende kniv som kutter grønnsaker til en livsbejaende applausrobot.
– Mitt navn er Simone, og jeg er en oppfinner fra Stockholm. Jeg bruker mesteparten av min tid på å bygge «shitty» roboter og har en egen YouTube-kanal om robotikk. Jeg har bygget roboter i snart to år, og det jeg virkelig liker med dem er at de er så enkle å styre, smiler Simone, som følges på YouTube av en stor tilhengerskare.
Klikk her og se flere av hennes elleville robotløsninger!
Vi hos Picomed derimot, holder heldigvis på i den andre enden av teknologiskalaen, med robotteknologi som fungerer og gjør hverdagen gladere og bedre for mange som virkelig trenger det.
Robotarmen JACO er utviklet for å gi personer med redusert eller ingen armstyrke økt selvstendighet og dermed økt livskvalitet og optimisme.
Grunnet dens lave vekt, avanserte elektronikk, moderne hånd og gode løfteevne er Jaco sannsynligvis den beste personlige robot som i dag finnes på markedet.
Jaco er enkel å lære og enkel å bruke. Den kan monteres på rullestol, stativ eller bord. Kan brukes av barn og voksen, på arbeidsplass eller til personlig bruk. Den kan styres med forskjellige typer joystick og i noen tilfelle med stolens egen.
Les mer om robotarmen JACO her.
SE OGSÅ: «Jeg hjelper gjerne pappa med å vaske bilen»
Robotselen PARO er skapt for å skape glede, stimulans og økt livskvalitet blant personer med hjerneskade, især blant eldre med fremskreden demens.
Brukerne viser glede over å kunne gi kjærlighet og omsorg og vi ser også eksempler på stimulert språk, økt positiv aktivitet, trygghet og trøst, dempet uro, bremset aggresivitet og i noen tilfelle redusert bruk av beroligende midler.
Her presenterer Teis Gregersen fra Picomed robotselen Paro.
SE OGSÅ: PARO – glede, stimulans og økt livskvalitet.
Paro er en høyteknologisk robot med sensorer plassert forskjellige steder på kroppen. Disse registrerer berøring, tale, endring i lys og temperatur og Paro responderer på dette med bevegelse, lys og åpning/lukking av øyne. Med sin gode, myke pels og sitt sjarmerende utseende innbyr Paro til kontakt. Det er en grunnleggende idé at Paro ikke skal erstatte omsorg, pleie eller annen menneskelig kontakt.
SE OGSÅ: Demensforskning viser at Paro har god effekt.
Les mer om robotselen PARO her.
Vil du vite mer om hva vi hos Picomed kan tilby deg av robotteknologi som sprer glede i hverdagen, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
Vi skal på besøk til familien Sandboe i Oslo, Jon Erik Jullum fra Picomed Mobility og jeg. Og da vi svinger inn i parkeringshuset kommer Oliver samtidig fra skolen. Vi tar heisen opp til leiligheten sammen med mamma Cathrine mens Oliver begeistret viser oss sin nye mobiltelefon.
Av Per Vie
– Takk! Fikk denne på fredag, sier Oliver stolt, og viser frem den nye telefonen sin. Fingrene løper over skjermen i et tempo som sånne som meg bare kan drømme om. For Oliver elsker alt som er nytt, og ny datateknologi lærer han seg lynhurtig.
Denne livsglade 11-åringen har hatt noen utfordringer i sitt unge liv som det er vanskelig å forestille seg, og for å gjøre hverdagen enklere har de nå fått seg en leilighet som er tilpasset Olivers behov.
Rullestolen EVO 3F er liten og lett å manøvrere, både ute og inne
– Ja, absolutt. I den forrige leiligheten på ble det litt trangt med alle disse hjelpemidlene, så for ikke så lenge siden flyttet vi hit, sier Cathrine, som også kan fortelle at de har en egen takterrasse som de tar heisen opp til når det er fint vær.
– Vi så egentlig etter hus utenfor Oslo, men bestevennen til Oliver går også på Haukåsen skole, som er en fantastisk bra skole. Så kan vi ikke flytte fra kompisen din heller, sier Cathrine til Oliver.
– Vi har vært bestevenner i fire år!, skyter Oliver inn, og er tydelig begeistret for vennskapet de to har.
– Ja, og dere to er Knoll og Tott. Og det er ikke alle som er så heldige å ha så gode venner i det hele tatt, og spesielt ikke alle barna som har noen ekstra utfordringer. Så vi slår oss til ro med å bo i leilighet i 8 år til, så får vi se om det blir hus etter det, sier mamma, og får et bekreftende nikk og et smil fra Oliver.
– Ja, han har Kongenitt muskeldystrofi med fullstendig mangel av Merosin, og det er bare én til i Norge som har denne sjeldne sykdommen, ei ett år yngre jente, forteller mamma Cathrine.
– Og jeg var den første i hele Norge som fikk den. Så jeg er ganske sjelden, da!, sier Oliver stolt. Mamma ler tilbake, og forklarer at det på verdensbasis er snaut 130 personer som har denne sykdommen. Oliver fikk diagnosen allerede før han var ett år gammel.
– Han mestrer den nye rullestolen sin som en lek, og det er tydelig at han stortrives med denne stolen. Han fikk den til påsken, og han svinger rundt, kjører hit og dit, bruker joysticken og finner enkelt alle funksjoner stolen har, sier Cathrine.
Oliver har lært seg å bruke funksjonene han trenger til daglig
– Vi fant den da vi googlet på nettet, og kom over en film fra Picomed Mobility der denne stolen ble demonstrert. Vi så med en gang at dette var en liten og smidig rullestol som kunne bevege seg i alle mulige retninger, bakover, fremover, opp og ned, og med mange funksjoner. Det er helt klart at det har manglet et sånt produkt på markedet for denne brukergruppen, og vi har prøvd det aller meste. Tror vi har prøvd alle standardstolene på markedet, og ingen av dem har fungert bra nok for Oliver, før vi fikk denne, forteller mamma Cathrine.
– Denne er best fordi den har mange funksjoner jeg kan styre selv. Så sitter jeg godt og jeg kan justere ryggen akkurat når jeg vil det selv, forklarer Oliver, og viser meg en del av funksjonene på kombistolen.
Lett som bare det legger han ryggen langt bakover i hvilestilling, og så tilbake igjen. Og han viser meg at han kan gjøre stolen mye høyere eller mye lavere, og at han kan justere vinkelen på benstøtten.
Oliver demonstrerer ivrig alt han kan gjøre med stolen
Det nærmer seg at vi skal si takk for oss etter en times svært så inspirerende møte med Oliver og mamma Cathrine.
– Vil dere se rommet mitt?, spør Oliver, før han dytter på joysticken og kjører den 57 cm brede rullestolen enkelt og elegant gjennom stuedøra, innom kjøkkenet, bortover gangen og inn døra til gutterommet – et typisk gutterom med dataskjermer og spill og guttesaker over alt. Mamma forteller at han sitter mye på pc’en, bruker webkameraet en del og skal snart ha seg en egen YouTube-kanal.
Her kan du sen en liten filmsnutt fra besøket hjemme hos Oliver og mamma Cathrine…
https://youtu.be/LHjR732h8aU
Så har jo Oliver sin egen blogg – kongoliver.no – der han forteller om ting som skjer, og planen hans er at det skal bli en videoblogg etterhvert, forteller Cathrine.
Så treffes vi snart igjen. Jeg skal nemlig få lov til å være med Oliver en dag på skolen. Det gleder jeg meg veldig til.
Les mer om rullestolen EVO 3F ved å klikke her.
Vil du vite mer, eller prøve rullestolen? Ikke nøl med å ta kontakt med Jon Erik Jullum på telefon 906 15 377 eller post@picomedmobility.no.
Picomed er alltid representert når det er viktige messer eller andre arrangementer innen hjelpemidler. Og selvfølgelig var vi til stede på Hjelpemiddelmessen TeVeBu i Drammenshallen. Denne gangen med flere gode nyheter!
Hjelpemiddelmessen TeVeBu arrangeres på vegne av ledende leverandører av hjelpemidler. Hvert år presenteres hjelpemidler innen en rekke områder, blant annet bevegelseshjelpemidler, løft og forflytning, hygiene, IKT og syn og hørsel.
Mange tok turen innom vår stand, der Henning Holmen presenterte vårt utvalg innen omgivelseskontroll og varsling, og Teis Gregersen demonstrerte blant annet bruken av Edero armstøtte, våre spisehjelpemidler og våre andre produkter for eldre og personer med demens, somrobotselen Paro, Gyngestolen og nyheten Picomed musikkspiller.
Og som vanlig skapte robotselen Paro engasjement og glede, som den daglig gjør for mange personer med demens.
LES OM PARO: Rådet for Sykepleieetikk tok feil
LES OGSÅ: Personen med demens skal føle seg betydningsfull
Ny fjernkontroll til våre døråpnere!
Henning Holmen kunne by på en nyhet til Picomeds dørautomatikk – Pico 1 og Pico 2.
Økt senderkraft
Disse nye fjernkontrollene har nå kommet som oppladbare versjoner med større batterikapasitet og ikke minst – økt senderkraft. Det vil si at brukeren ikke trenger å være så nøye med hvor kontrollen peker når døra skal åpnes. Enda enklere for brukeren, med andre ord. Kontrollen kommer i en- og toknappsversjon. Toknappsversjonen med felleskode til fellesdøren og egen leilighetskode til leilighetsdøren.
Her presenterer Henning den nye fjernkontrollen…
https://youtu.be/W9YqspwAasI
LES OGSÅ: Velferdsteknologi som lønner seg
Les mer om våre døråpnerløsninger ved å klikke her.
Les mer om omgivelseskontroll ved å klikke her.
Vil du vite mer om dørautomatikk og våre døråpningsløsninger, ta kontakt med Henning Holmen på telefon 905 73 467 ellerhenning@picomed.no.
Ved andre henvendelse eller ting du vil vite mer om, ikke nøl med å ta kontakt med oss i Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.
Hvordan skal vi møte demens med de ressursene vi har? Hvordan kan vi med eksisterende ansatte arbeide på en slik måte at både omsorgen og arbeidsmiljøet blir bedre? Bli kjent med foreleser og forfatter Ola Polmé.
Av Per Vie
Jeg møter Ola Polmé på Picomeds seminar ”Adferdshåndtering ved demens” på Citybox i Oslo. Og etter et meget engasjerende og underholdende foredrag tar vi en prat om hans bakgrunn og virke som foreleser.
Ola Polmé holder forelesning om hvordan man kan håndtere personer med demens i hverdagen
Under forelesningen hørte jeg flere rundt meg si ”Dette er fantastisk” Det blir jo bare bedre og bedre!”. Og da den entusiastiske svensken sa takk for seg klokka 12 var det mange flere enn meg som gjerne skulle hørt på han noen timer til. For dette var infotainment av ypperste klasse.
– Min forståelse og tilnærming til å arbeide med personer med demens er basert på mine egne studier og erfaringer gjennom mange år, sier Ola, som forteller at han holdt sin første forelesning allerede i 2008. Og responsen kom umiddelbart, og siden den gangen har han forelest 4-5 ganger i uka.
– Vi får ikke flere ansatte, så vi må i stedet øke vår kunnskap om demens og utvikle strategier for en best mulig måte å møte pasienten på. Vi må også forstå betydningen av faglig godt arbeid med mennesker som har nedsatt intellektuell funksjonsevne. Ikke bare er til det gode for pasientene, men også for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø.
– Ja, du vet, egentlig handler alt om medmenneskelighet og menneskeverd. Det finnes et menneske bak sykdommen, og kan vi gjennom vår væremåte få personen med demens til å føle seg sett og betydningsfull, og til og med ikke føle seg dement, da har vi gjort en virkelig bra jobb!
Ola bruker mye humor og artige vinklinger i forelesningene sine.
– Ja, det som er viktig for meg er å gjøre mine erfaringer og min kunnskap lett tilgjengelig, om du er hjelpepleier, sykepleier eller lege. Så derfor krydrer jeg med en del humor. Man skal kjenne det i hjertet, og først da går det inn. Det er sånn vi er skrudd sammen, vi mennesker.
– Egentlig startet alt på 80-tallet, da jeg jobbet som lærervikar. Jeg hadde ingen jobb på sommeren, og jeg skaffet meg sommerjobb på et sykehus som rengjøringshjelp. Så ble jeg etterhvert hjelpepleier, og så sykepleier. Og en stund jobbet jeg mye med kreftpasienter. Så videreutdannet jeg meg til å bli militærsykepleier, forklarer Ola.
I 1994 kom han inn i psykogeriatrien, og han forsto raskt at han kunne utrette mye. Ola erfarte at nærmere 90% handler om hvordan vi møter pasienten, og at pasienten føler seg verdifull.
– Jeg erfarte at omsorgskvalitet ikke har noe med antall omsorgspersonell å gjøre, men kvaliteten på arbeidet til hver enkelt omsorgsperson. Det handler mer om HVORDAN vi møter pasientene enn hvor mange som gjør det, forklarer Ola.
– Den første boka kom ut rette etter at jeg begynte som foreleser, og den beskriver i bokform det jeg foreleser om. Og etter den første har det blitt flere bøker, blant annet boka om de fem strategiene for god adferd overfor mennesker med demens, sier Ola.
Les mer om bøkene til Ola Polmé ved å klikke her.
– Min erfaring er at mange vil ha tipsene og teknikkene jeg foreleser om, men veldig mange sliter med å forstå hvorfor det er så viktig. Så når grunnforståelsen er på plass, da skjer det noe som er helt avgjørende for omsorgsarbeidet.
– Hver eneste en har en enorm påvirkningskraft. Ikke bare overfor pasientene, men også på arbeidsmiljøet på institusjonen. Hvis omsorgspersonen er stresset og urolig påvirker det både pasientene og personellet. Så å forstå dette er helt avgjørende, og målet må være å skape en virksomhet der personen med demens ikke føler seg dement. Det skal være greit å være forvirret, og det er vi som omsorgspersoner som skal skape ro og følelsen av velbehag, avslutter den engasjerte foreleseren.
Her kan du se et lite utdrag fra forelesningen på Picomeds seminar i Oslo i april i år…
Les mer om Ola Polmé her på hans egen hjemmeside.
Vil du vite mer om våre hjelpemidler og hva vi kan tilby deg og institusjonen din som en støtte i ditt daglige arbeid med personer med demens, ta kontakt med Picomed på e-post: post@picomed.no
eller på telefon 37 11 99 50.
Les om robotselen Paro ved å klikke her.
Les om Fiberdynen ved å klikke her.
Les mer om Gyngestolen ved å klikke her.
Les om vår genialt enkle musikkspiller for eldre og personer med demens ved å klikke her.
