Ved å være bevisst hvordan du kommuniserer med en person med demens kan du bidra til å bedre selvfølelsen og redusere nederlagsfølelsen for vedkomne. Det er derfor viktig å forstå at en setning som gir veldig god mening for deg og meg ikke nødvendigvis gir mening for personen med demens.
– De fleste vet at personer med demens mister ord. Men hvilke ord er det som blir borte? Veldig ofte er det substantivene, ordene som gir ting et navn eller en beskrivende betegnelse, som en kaffekopp, en nøkkel eller en dør, sier Lise Stormo fra Picomed. Som psykiatrisk hjelpepleier og aktiv i Nasjonalforeningen for folkehelsen har hun mange års erfaring med kommunikasjon med personer med demens.
– Et eksempel er at du sier: «Kan du gå i skapet og hente tre kaffekopper?» Det kan oppfattes som «gå i skapet og hente tre kaniner». Så går vedkomne i skapet, og finner ingen kaniner. Dermed kan kommunikasjonen med en person med demens stoppe opp, fordi språket ikke henger med. Men er du som omsorgsperson bevisst dette kan du si ting på en annen måte, nettopp fordi du vet at enkelte substantiver er borte. Så da handler det om å prøve å få en samtale til å gli, til tross for at språket har blitt begrenset. Jeg tror det er viktig å kunne sette seg inn i hvordan det kan føles for personen med demens. Som når du er ute og reiser, og du ikke har snakket engelsk eller fransk på mange år. Da er det lett å kjenne igjen følelsen av å lete etter de riktige ordene, sier Lise.
Men hvordan hjelper du på en god måte?
Her er 10 konkrete tips:
1 Si én ting om gangen.
Spør for eksempel først etter en kopp og så etter en kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig. For det første hjelper du på en god måte, og for det andre bidrar du til å øke mestringsfølelsen til personen med demens. Og ikke minst – det reduserer nederlagsfølelsen.
2 Bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger.
Vær mest mulig konkret, og vær klar over at abstrakte ord fungerer dårlig. Jeg husker at en pasient sa: «Å, den var fin!» da hun hørte en låt jeg spilte for henne. Og jeg svarte: «Jeg kan brenne en CD til deg, for jeg har den plata liggende hjemme», hvorpå hennes umiddelbare tilbakemelding var: «Å nei, du må ikke brenne, det er farlig!».
3 Ta deg god tid, og snakk sakte og tydelig.
Hvem som helst av oss kunne sagt følgende: «Jeg skal bare sette på oppvaskmaskinen og ta en kjapp tur på toalettet, så er jeg klar». Det kan fort bli for mange elementer å forholde seg til for en person med demens. Som sagt, si én ting om gangen, og sakte og tydelig.
4 Unngå distraherende faktorer.
Pass på at det ikke er for mange distraherende ting rundt dere når dere skal ha en samtale. Så hvis dere skal prate sammen er det nettopp det som foregår, og ikke noe annet. Skru av radio og TV eller annen forstyrrende lyd, og fjern andre visuelle elementer rundt dere som kan forstyrre.
5 Be personen med demens om å beskrive hva vedkomne mener.
Hvis det er problemer med å finne de riktige ordene, hjelp personen med demens til å beskrive hva vedkomne mener. Er det andre måter å formulere seg på? Spør på en forsiktig måte om hva det handler om. Er det smerter, aktiviteter, noe vedkomne har på seg eller har behov for…osv.
6 Vis ekte interesse for hva personen egentlig ønsker å uttrykke.
Dette er ekstra viktig hvis du skjønner at det er viktig for personen å få formidlet det. Foreslå gjerne et ord, men vær klar over at for mange avbrytelser kan føre til at vedkomne gir opp å prøve selv.
7 Kroppsspråk virker ofte langt bedre enn ord.
Et smil, en berøring eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Hold gjerne personen i hånden mens du snakker. Det kan virke beroliggende og øke konsentrasjonen.
8 Unngå irettesettelser.
Det kan ofte være bedre å avlede en person med demens enn å rette på det vedkomne uttrykker.
9 Gjentatte spørsmål – hva kan hjelpe?
Årsaken til at personer med demens stadig stiller de samme spørsmålene er at de ikke husker svarene, eller glemmer at de nettop har spurt. Det kan også være uttrykk for utrygghet.
Et eksempel: Du må stadig gjenta at dere skal i butikken for å handle middag. Men i stedet for å si: «Men jeg har jo sagt mange ganger at vi skal i butikken», snu på det, og si heller: «Beklager. Jeg glemte å si det, men vi må i butikken og handle middag». For det første gjør det noe med vedkomne at du beklager, og for det andre er da plutselig personen med demens i en annen rolle. Ikke i en mottakerrolle som alltid får hjelp, men i omsorgsrollen, og kan si til deg at «det går greit».
10 Gode stunder og gode minner
La oss si at personen med demens sier: «Jeg skulle vært og besøkt mor nå». Da er det kanskje naturlig for mange å svare: «Jo, men du er 85 år. Hvor gammel tror du moren din er?» Da kan du oppleve at vedkomne blir veldig lei seg og får opp sorgen på nytt. Si heller: «Hva var det som gjorde at du kom til å tenke på mor akkurat nå?» Da kan det bli en god samtale, der verdifulle minner kan dukke opp.
Pårørende betyr mye for personer med demens. Det er derfor viktig å rydde plass til gode samtaler om gamledager. Ta frem et fotoalbum, fotografier av personen selv og de aller nærmeste, velkjente gjenstander og ikke minst – hør på eller syng kjente sanger. Som vi alle vet vekker sang og musikk minner og gode følelser hos personer med demens.
Da håper jeg tipsene kan være til nytte for deg.
Hilsen Lise Stormo
Psykiatrisk hjelpepleier, foredragsholder for pårørendekurs og hjelpemiddelkonsulent hos Picomed.
Les mer om demens på hjemmesidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Vil du ha besøk av Lise eller noen andre av våre hjelpemiddelkonsulenter, eller vite mer om våre tjenester og hjelpemidler, ta gjerne kontakt med oss på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.
Les mer om våre produkter innen demensomsorg her på våre hjemmesider!