Effekten av musikkterapi – glimt av glede :)

Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos personer med demens, symptomer på depresjon eller depresjon kombinert med angst? Ja, viser Tone S. Kvammes doktorgradsprosjekt, som også dokumenterer at deltakerne i prosjektet fikk økt livskvalitet.

Tone S. Kvamme

I over 10 år har Tone S. Kvamme arbeidet som musikkterapeut med personer med demens. Ofte har hun blitt overrasket over i hvor stor grad musikalsk samvær har åpnet opp for følelser, minner og meningsfull dialog. Tone forteller at det har skjedd selv hos personer med langt fremskreden demens med store hukommelses- og språkproblemer og psykiske tilleggsbelastninger. Noen ganger virker det nesten som musikk har en direkte vei inn til personligheten.

”Glimt av glede” er et doktorgradsprosjekt om musikkterapi med personer med demens som har symptomer på depresjon og angst. Tone S. Kvamme er førsteamanuensis i musikkterapi ved Senter for musikk og helse, Norges musikkhøgskole. Hennes utgangspunkt for å gjøre et Ph.D-prosjekt ved Norges musikkhøgskole var at hun ønsket å få musikkterapiens virkning hos personer med demens dokumentert vitenskapelig, spesielt symptomer på depresjon.

Internasjonale studier

Dette fenomenet er det etter hvert gjort mange studier på internasjonalt. I Norge har lege Audun Myskja publisert enkelte studier med fokus på musikktiltak i pleie. Norske undersøkelser av musikkterapi og demens har for øvrig begrenset omfang, foreløpig.

Problemstillingen for prosjektet ble derfor:
Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon eller depresjon kombinert med angst?

LES OGSÅ: «Hjertet mitt har ikke demens»

Praktisk prosjekt

Bildet er hentet fra filmen “Alive inside”

I Ph.D-prosjektet ville jeg forsøke å fange opp den endringen jeg har sett i praksis. Varer den bare der og da mens musikkterapien pågår eller kan musikkterapien ha konsekvenser på lengre sikt? For å finne ut av dette ble musikkterapi prøvd ut i praksis. Seks eldre personer med demens og symptomer på depresjon ble med i prosjektet. Fire av dem hadde mild kognitiv svikt (over 17 på MMS-skala) og to hadde lavt kognitivt funksjonsnivå.

Fire musikkterapeuter ansatt på ulike institusjoner gjennomførte musikkterapien. Informantene deltok i individuell musikkterapi i om lag fem uker med gjennomsnittlig 12 sesjoner for hver deltaker. Hver sesjon varte i ca. 45 minutter. Det musikalske innholdet var basert på personlige musikkpreferanser hos den enkelte klient. Preferansene ble kartlagt dels ved samtale med pårørende og pleiere og dels ved samtale og utprøving av musikk fra ulike sjangre. Felles retningslinjer var for øvrig at det skulle være noe innspilt og noe «levende» musikk i alle sesjoner. Musikkterapeutene la opp til et noenlunde fast program, som de kunne justere etter egen faglig vurdering. Ut over dette tok den enkelte i bruk sin musikkterapeutiske kompetanse til å møte psykososiale behov hos personen med demens.

LES OGSÅ FRA FORSKNING.NO: Gledelig musikk for demente

Hvordan kan positiv effekt av musikkterapi forklares?

Foto: Ida Korneliussen, fra artikkelen «Gledelig musikk for demente» i forskning.no

Man kan spørre seg om det er relasjonen som oppstod mellom personene med demens og musikkterapeuten som hadde størst innvirkning på disse positive endringene i symptomer og livskvalitet. Ville enhver stimulans som innebærer positiv personlig kontakt hatt samme effekt?

Min mening er at alle miljøtiltak som kan gi personer med demens positiv personlig kontakt er viktige i demensomsorgen og at en bredde i tiltakene er viktig. Likevel er det grunn til å tro at musikkterapi står i en særstilling.

Hovedårsaken til dette er musikkens mulighet til å nå frem til personer med demens, til områder av hjernen som ikke er skadet og som også ved «samarbeid» mellom flere områder kan gi ekstra impulser slik at personen kan være aktivt deltakende.

Den kjente amerikanske nevrologen Oliver Sacks sier i sin bok «Musicophilia» at målet med musikkterapi med personer med demens er å stimulere følelsene, kognitive evner, tanker og minner og det «selvet» som fortsatt er der. Han sier dette er mulig fordi musikkoppfattelse og andre evner knyttet til musikk som regel er bevart lenge etter at andre former for hukommelse er borte.

LES OGSÅ: Så enkelt kan det være å nyte favorittmusikken!