Politikk og samfunn

Purple Day – den lilla dagen for økt bevissthet om epilepsi.

26. mars 2018 by Per Vie , Piff Kommunikasjon

26. mars hvert år inviteres folk rundt i hele verden til å bære lilla klær til støtte for å øke bevisstheten om epilepsi. Og vi hos Picomed er selvfølgelig med.

Purple Day er en grasrotbevegelse som er dedikert til arbeidet med å øke bevisstheten om epilepsi over hele verden. “Den lilla dagen” er grunnlagt av Cassidy Megan, som startet denne bevegelsen 16 år gammel.

“Jeg startet Purple Day for å øke bevisstheten for personer med epilepsi og fortelle dem at de ikke er alene. På “Den lilla dagen” ønsker vi å lære folk hva de skal gjøre og hva de ikke skal gjøre når de ser noen som har noen form for anfall.
I dag feires Purple Day over hele verden i over 100 land. Du kan vise din støtte ved å ha ikle deg et lilla plagg 26. mars hvert år og delta i aktiviteter i lokalsamfunnet ditt. Fortell gjerne vennene dine og familie din om Purple Day, så flest mulig kan involveres i arbeidet vårt med å skape en større bevissthet rundt epilepsi.”

Cassidy Megan

Les mer om Purple Day her.

LES OGSÅ PÅ BLOGGEN VÅR: Hva er egentlig epilepsi?

Her på Picomeds hjemmesider kan du lese mer om våre varslingssystemer.

Spennende fagdag om velferdsteknologi

17. mars 2016 by Per Vie , Piff Kommunikasjon

Picomed var selvfølgelig tilstede da Fagskolen Oslo Akershus 16. mars arrangerte åpen fagdag om temaet velferdsteknologi. Hva ligger i dette begrepet? Med en rekke korte innlegg ble temaet belyst fra flere sider.

På programmet var det flere innlegg fra helsemyndighetene, kommuner, teknologisiden, sykehussiden, arbeidslivorganisasjoner og fagskolens tidligere studenter. Også statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Astrid Nøkleby Heiberg og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo Kommune, Tone Tellevik Dahl holdt spennende innlegg.

Picomed var representert med en egen stand i fagskolens vestibyle, der vi presenterte hjelpemidlene våre og knyttet nye og gode kontakter. Vår egen Teis Gregersen presenterte robotselen Paro, gyngestolen, vår fiberdyne, våre spisehjelpemidler og vår nye musikkspiller for eldre og personer med demens.

Velferdsteknologi i fremtiden

Tone Tellevik Dahl

En av flere interessante foredragsholdere var Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo Kommune. Hun sa blant annet:

– En ting er sikkert. Vi kan ikke klare å møte morgendagens utfordringer innen helse og omsorg med flere ansatte alene. Vi må tenke annerledes, og vi må bruke teknologi. Teknologi kan ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men velferdsteknologi er en del av løsningen for fremtidens omsorgstilbud.

– Ingen er uenig i dette, fortsatte Tellevik Dahl, som også viste til at man i Danmark har kommet mye lenger enn i Norge i å ta i bruk ny teknologi og etablere et marked for ulike typer velferdsteknologiske løsninger. Og ikke minst er kommunene i Danmark etterspørrere av velferdsteknologi i mye større grad enn i Norge.

– For oss i Oslo kommune handler det om å finne løsninger som kan møte den økende eldrebefolkningen. For vi ønsker at fremtidens eldre skal kunne bestemme mer selv, at flere skal kunne bo hjemme lenger, og derfor må tjenestene i langt større grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov, påpekte Tellevik Dahl i sitt innlegg.

Mange hadde møtt opp for å få temaet velferdsteknolologi belyst fra flere sider.

Vi hos Picomed vil være der, og møte dette behovet.

Vi vil gjøre hverdagen enklere for alle de som ønsker det – enten de er litt dårlige til bens eller multihandikappet. Picomeds spesialitet er brukervennlig teknologi. Våre apparater kan gjøre enkle eller svært kompliserte ting, men de skal alltid være enkle å forstå og enkle å betjene.

Les mer om oss, hvordan vi tenker og hva vi kan tilby ved å klikke her.

Ta gjerne kontakt på telefon med oss på post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50 for mer informasjon om våre hjelpemidler.

Gyngestolen – et møbel for fremtiden

11. februar 2016 by Per Vie , Piff Kommunikasjon

Hva er vel mer avslappende og beroligende enn å nyte tilværelsen i en gyngestol? Og hvorfor virker denne bevegelsen så beroligende på oss? Svaret ligger kanskje tilbake i barndommen, da mor vugget oss i søvn.

Bevegelsen blir med oss resten av livet, den er beroligende, behagelig og har noe trøstende over seg. Den rytmiske, repeterende gyngingen gjør noe med oss.

Økende behov for gode, tilpassede møbler.

Behovet for tilpassede møbler øker i takt med at antallet eldre i befolkningen øker, og faktisk dobles innen 2050. Da møbeldesigner Anders Berg holdt på med masterprosjektet sitt tok han et dypdykk i ergonomiske løsninger for møbler til blant annet hvilesituasjoner. Han undersøkte bevegelsesfunksjoner som er med på å styrke balanse og stimulere blodomløp, og ulike støttefunksjoner og høydetilpasninger. Her er et utdrag fra Substans 2011, der Anders Berg sier følgende:

”Bildet av bestemors gamle gyngestol er borte i dagens interiørlandskap. Eldre mennesker er nå påvirket av ungdommelighet og fitnesskultur. Men gamle blir vi – og behov for tilpasninger og spesialløsninger i møbler blir med årene mer og mer nødvendig. Hvordan skape funksjonelle møbler til den nye gruppen seniorer. Alder er ingen sykdom – likevel vil den biologiske klokka merkes på kropp og sjel med en glidende overgang. Med dette vil behovet for tilpasninger i møbler og inventar øke. Forskning viser at trivsel og mestring gir et positivt alders- og selvbilde som gir helsegevinst og lengre levealder. For første gang i historien vil antallet mennesker over 60 år overstige tallet på barn mellom 0 og 14 år globalt. I Norge betyr dette en fordobling av denne gruppen fram mot 2050. Samfunnsøkonomisk vil gode løsninger på møbler og inventar være lønnsomt fordi det vil være med på å styrke livskvaliteten og forlenge tiden eldre er selvhjulpne og kan bo i egen bolig.”

Forbedret livskvalitet med mindre behov for medisinering.

Gyngestolen er gir ro og velvære for personer med uro, angst og andre typer ubehag

Undersøkelsen viser at den enkelte opplevde å være mindre redd, mindre deprimert og i bedre balanse etter gynging. Gyngestolterapien viste også en lovende, innovativ metode for å bedre livskvaliteten for beboerne uten å måtte ta i bruk medisin. Den aktuelle undersøkelsen viser at eldreomsorgen kan innføre gyngestoler med god samvittighet. Bruk av gyngestoler er sikker og praktisk og gir både avslapping og mental og fysisk støtte.

«Pleiepersonalet opplevde at 20 minutters gyngning tilsvarte 5 mg Sobril»
Ola Polmé, spesialsykepleier, forfatter og foredragsholder i demensomsorg.

Beroligende, behagelig musikk som stimulerer.

Innebygde høyttalere

Gyngestolen fra Picomed har to innebygde høyttalere i rygglenet og en bassviberasjon i hoften, som gir en behagelig taktil stimulering. Stolen blir levert med musikk fra MusiCure. MusiCure er spesielt designet original musikk med dokumentert effekt, som beroliger pasienten og gir en positiv opplevelse. Musikken er komponert og produsert av den danske komponisten Niels Eje. Ideen bak MusiCure er basert på mer enn 12 års utvikling og forskning av den beroligende, avstressende og mentalt stimulerende virkningen av denne spesielt designede musikken. “Musikk til mental stimulasjon” er f.eks. et spesialutviklet album til behandling av demenssykdommer utarbeidet for den Danske Alzheimer Forening.

Her kan du nyte musikken til komponist Niels Eje. Og forestill deg samtidig at du duver lett i en behagelig gyngestol. God fornøyelse…

Hva med å prøve GYNGESTOLEN på din institusjon?

Ta gjerne kontakt om dere har lyst å teste ut stolen.
Ring Tina Sandvik på telefon 930 09 072 eller skriv til tina@picomed.no

Les mer om GYNGESTOLEN ved å klikke her.
Les også om FIBERDYNEN ved å klikke her.

Vil du vite mer om hva vi kan tilby, ta kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.

Ressursbehovet til demenslidelser øker kraftig

29. januar 2016 by Per Vie , Piff Kommunikasjon

En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette krever ny kunnskap og økte ressurser.

Ny kunnskap gir oss nye muligheter, men det krever også at ressursene som trengs innvilges, så aktivitetstilbudene på dagtid styrkes, at kunnskapsnivået og kompetansen i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers økes, og at utbyggingen av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem fortsetter.

Kraftig økende behov

I følge Alderspsykiatrisk forskningssenter er det i dag behov for 28.000 sykehjemsplasser for personer med demens. Antall pasienter med demens vil øke til 112.000 i 2030, og 200.000 i 2060. Det betyr at det vil være behov for 40.000 sykehjemsplasser for personer med demens i 2030, og 70.000 sykehjemsplasser til samme gruppen i 2060.

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens

Alderspsykiatrisk forskningssenter har laget rapporten «Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC)«. I følge forskningssenteret koster en pasient med demens omlag 358.000 kroner årlig. Med rundt 78.000 demenspasienter i Norge, tilsvarer det 28 milliarder kroner per år. Klikk her og se kortversjonen av rapporten.

Vi har tatt en prat med rådgiver og forsker Corinna Vossius, som idag er helsesjef i Stavanger

kommune. Hun har en allsidig bakgrunn som fysioterapeut, lege, spesialist i nevrologi og har doktorgrad om helseøkonomi ved Parkinsons sykdom. Siden 2011 har hun også vært konstituert overlege i Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved SUS der hun forsker på helseøkonomien ved demens.

Vi må tenke alternative muligheter og løsninger

– Den kraftige økningen av personer med demens bekrefter at vi må tenke alternative muligheter og løsninger, for det sier seg selv at vi ikke kan bygge ut sykehjemssektoren i samme grad som antallet med demens i befolkningen vil øke. Vi vil heller ikke kunne ha nok kvalifisert personell til en så kraftig økning, sier forsker Corinna Vossius, som forteller at opp til 80% av alle som ligger på sykehjem er personer med demens. Sykehjemsektoren brukes altså i all hovedsak av personer med demens.

Den erfarne forskeren sier videre at det er bemerkelsesverdig at de demente ikke bruker flere tjenester innen spesialisthelsetjenesten, og at det er kommunene som bærer de største kostnadene.

– Personer med demens får mye hjelp fra pårørende, og bidraget fra de nærmeste utgjør faktisk i snitt et helt årsverk i perioden før innleggelse på sykehjem. Bruk av hjemmesykepleien øker ganske lite under sykdomsforløpet, og det samme gjelder bruk av dagsentrene. 60% av alle kostnadene går til sykehjem, forklarer Corinna Vossius, som er med i forskningsteamet bak rapporten.

Totalkostnad per person

Forskningsrapporten viser at totale kostnader til helse- og omsorgstjenester gjennom hele sykdomsforløpet for en person med demens utgjør 2,9 millioner kroner. Opphold på sykehus utgjør 11 % av totalkostnadene, hjemmesykepleie 20 %, opphold på sykehjem 60 % og andre utgifter 9 %. Kommunen finansierer 76 % av de totale kostnadene, staten finansierer 12 %, og de resterende 12 % er egenbetaling fra pasientene.

Personalressurser

Forskerne har også sett på gjennomsnittlig forbruk på helsepersonell knyttet til demens. I de tre første årene av sykdommen er forbruket kun 0,14 årsverk per år. I løpet av de neste tre årene stiger forbruket til 0,24 årsverk per år, og for de siste 2 år, hvor mange flytter inn i omsorgsbolig, firedobles forbruket til 1,06 årsverk per år. Dette gir totalt 3,37 årsverk gjennom det totale sykdomsforløpet, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig bemanning på 0,42 årsverk per person med demens.

Hjelp fra pårørende og slektninger

Omfanget av ulønnet omsorgsarbeid gitt av slektninger av personer med demens er i følge rapporten i gjennomsnitt 60 – 85 timer per måned for de tre første årene av sykdommen, og stiger til 60 til 160 timer per måned i de neste 3 årene av sykdommen. Deretter går timeantallet ned til til 6,7 timer per måned når personen med demens flytter inn i omsorgsbolig.

Demensplan 2020 er lansert

På Demensdagene i Oslo Kongressenter i begynnelsen av desember ifjor lanserte Helse- og omsorgsminister Bent Høie Demensplan 2020. Her kan du se Bent Høies innlegg:

Klikk her og les en kortversjon av DEMENSPLAN 2020

Vi vil. Vi tør. Vi kan.

Med begrenset antall sykehjemsplasser og en presset omsorgssituasjon i kommunene, vil bruk av hjelpemidler bli mer og mer aktuelt. Ikke bare fordi det betyr økt livskvalitet for den enkelte, men også fordi det er god samfunnsøkonomi. Les mer om hvordan vi hos Picomed tenker ved å klikke her.

Se våre produkter ved å klikke her.

Vil du vite hva vi kan tilby personer med demens?
Ta kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.

Baksnakking? Et fremmedord på B

3. juli 2015 by Per Vie , Piff Kommunikasjon

Hvorfor er den bak når sannheten endelig skal fram? Kommentarer bak ryggen, visking og tisking i korridorene, kommunikasjon bak lukkede dører, hemmelige komiteer – få det vekk! God omsorg handler om åpenhet, ærlighet, klar tale og deling.

I vår bransje er det ekstra viktig. For skal vi kunne drive god omsorg er veien til de beste løsningene full åpenhet, raushet og deling av kunnskap og kompetanse i alle ledd.

For noen år siden lanserte Svein Spjelkavik begrepet framsnakking. Og raskt hadde han over 220.000 «likes» på Facebook. Hvorfor? Fordi vi mennesker vil ha det sånn, og fordi vi alle har behov for å føle oss trygge i et kommunikasjonsfellesskap.

– Å framsnakke er å snakke positivt om mennesker som ikke er tilstede. FRAMSNAKKING- det motsatte av baksnakking. Hjelp oss med å spre denne holdningen. Alle tjener på det, sa Svein den gangen.

Vi ønsker deg en fortsatt god sommerkommunikasjon!