På nettsidene til Spesialsykehuset for epilepsi kan du lese at epileptiske anfall er en følge av at signaltrafikken i et større eller mindre nettverk av nerveceller ”løper løpsk”. Det vil si at cellene i nettverket begynner å fyre på en ukontrollert måte. Man kan si det er en form for «jordskjelv» i hjernen, der det epileptiske området er episenteret.
Av Per Vie
Bildene i artikkelen er hentet fra filmer om anfallsklassifisering på nettsidene til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).
Kildene til tekstene i artikkelen: Nettsidene til Spesialsykehuset for epilepsi og Norsk Epilepsiforbun
For å lære mer om hva som kan skape bedre hverdager for både personer med epilepsi og deres nærmeste besøkte vi OUS Spesialsykehuset for epilepsi. Her fikk vi en innføring i senterets arbeid og hvordan behandlingsmetodene har utviklet seg gjennom flere tiår.
LES OGSÅ: Solberg gård – fra epilepsikoloni til spesialsykehus
Men hva er egentlig epilepsi?
Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall.
Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Det er ikke én sykdom, men en paraplybetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
Les mer her.
Hva fremkaller et epileptisk anfall?
Epileptiske anfall er en følge av at signaltrafikken i et større eller mindre nettverk av nerveceller ”løper løpsk”. Det vil si at cellene i nettverket begynner å fyre på en ukontrollert måte. Man kan si det er en form for «jordskjelv» i hjernen, der det epileptiske området er episenteret.
Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.
Hvordan anfallene arter seg
Dette er avhenger av styrken på skjelvet, hvor episenteret er lokalisert i hjernen, hvilke funksjoner dette området ivaretar, og om skjelvet sprer seg til andre hjerneavsnitt. Ligger episenteret eksempelvis nær områdene for språkfunksjoner, får vedkommende språkvansker under anfallet. Ligger det i området som er ansvarlig for motoriske funksjoner, vil anfallet preges av for eksempel vridebevegelser, tilstivning eller rykninger.
Slike hjernefunksjonsforstyrrelser kan, om enn ikke alltid, registreres med elektroencefalografi (EEG) som synkrone utladninger med en karakteristisk form.
Hva er årsaken til epilepsi?
På nettsidene til Norsk Epilepsiforbund kan du lese at årsakene varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. Svulster, hodeskader og slag er de helt åpenbare årsakene, men det finnes også årsaker som ikke vises på MR, som for eksempel genetiske årsaker. Les mer her.
Ofte forskjellig hos barn og voksne
Årsakene er ofte forskjellige hos barn og eldre. Utviklingsforstyrrelser i hjernen under fosterlivet er en relativt hyppig årsak til epilepsi hos barn. Det samme gjelder infeksjoner, da primært hjernehinne- og hjernebetennelse. I voksen alder er det mer vanlig at epilepsiene skyldes traumer og svulster.
Hva er prognosen ved epilepsi?
Videre sier Norsk Epilepsiforbund at prognosene ved epilepsi vil avhenge av årsak og hvilken type epilepsi det er snakk om. Totalt vil nærmere 70 prosent av alle med diagnosen få god anfallskontroll med behandling. Noen kan også bli helt friske. Epilepsi anses som ferdigbehandlet hos personer som enten har hatt en aldersavhengig epilepsi og som nå er over den aktuelle alderen, eller som har vært anfallsfrie de siste ti årene og har vært uten anfallsmedisiner i minst de siste fem årene.
Mange former for epileptiske anfall
De mest vanlige klassifiserte anfallene er
- Generalisert tonisk-kloniske anfall (GTK)
- Absenser (typiske og atypiske)
- Myoklonier
- Kloniske anfall
- Toniske anfall
- Atoniske anfall
Klikk her og les mer om anfallsklassifisering på nettsidene til Spesialsykehuset for epilepsi. Her vil du også kunne se noen filmer som viser hvordan forskjellige formene for anfall kan arte seg.
Forvarsler
Rundt 5-10 % av pasienter med epilepsi, det gjelder både dem med fokale og generaliserte anfall, kan merke på forhånd at det snart kommer et anfall (5). Slike prodromale symptomer kan opptre fra 30 minutter til flere dager på forhånd og kan ytre seg svært forskjellig. Særlig fremtredende er svingende humør med irritabilitet, nedstemthet, rastløshet, hodepine eller konsentrasjonsvansker.
Hverdagsaktiviteter
Klikk her og les om vårt møte med spesialergoterapeut Torill Heiste Sørensen og ergoterapeut Helene Myklebust Letén fra Spesialsykehuset for epilespi. Sykehuset hører under nevroklinikken ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.
Spesialergoterapeut Torill Heiste Sørensen og ergoterapeut Helene Myklebust Letén.
– Jeg jobber ut fra diagnosen epilepsi, men er mest opptatt av hvordan hverdagen din er, hvordan epilepsien hemmer deg i hverdagen og hva vi kan tilrettelegge for at hvedagen skal bli enda bedre, sier Helene.
– Det er også viktig å sette det å leve med epilepsi i riktig perspektiv, sier Torill, som påpeker at selv om man har et anfall som kanskje varer i tre minutter av en dag er man jo anfallsfri resten av dagen. Og gode hverdagsaktiviteter kan skape bedre og tryggere dager for både personen med epilepsi og de nærmeste.
Les mer om den nasjonale retningslinjen for epilepsi her.
Her på Picomeds hjemmesider kan du lese mer om våre varslingssystemer.
For mer informasjon, ta kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.
