Sertifisering før bruk av Paro i omsorgsarbeid

Robotselen Paro har fått mye oppmerksomhet i media, men hva vet egentlig de som har vært tvilende til bruken av roboter i eldreomsorgen om denne avanserte lille skapningen? For ikke å snakke om effekten?

Av Per Vie

Da jeg hørte at det faktisk kreves et sertifikat for å få benytte Paro i omsorgsarbeidet tok jeg kontakt med Nina Heilemann fra Picomeds samarbeidspartner RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene). Hun reiser landet rundt og lærer opp pleiepersonell til å bruke robotselen på en optimal og god måte. Nina har arbeidet med Paro siden 2009.

For noen år siden reiste hun til Teknologisk Institut for Robotteknologi for å få informasjon om bruk av velferdsteknologiske løsninger i Danmark. Det viste seg at dette instituttet i Odense var først ute i verden med et omfattende nasjonalt prosjekt med fokus på robotselen Paro og dens mulige terapeutiske egenskaper innenfor pleie og omsorg. Nina fikk med seg en Paro hjem, og det resulterte i en avtale med danskene i 2011.

– RO er et firma som driver med kunnskapsformidling, så vår rolle er opplæringen, mens Picomed leverer produktene, forklarer Nina, som selv har en master knyttet til implementering av Paro, og andre velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Må man virkelig være sertifisert for å kunne bruke Paro som verktøy?

– Ja, det er et krav fra den japanske produsenten at Paro ikke skal brukes uten at det foretas en sertifisering, forklarer Nina. De som til nå har tatt sertifiseringen her i Norge har stort sett vært pleiepersonell som til daglig arbeider med personer med demens, men også noen som arbeider med psykisk utviklingshemmede. Idag er det rundt 37 seler rundt på institusjoner i Norge, og ca 400 personer er sertifiserte for bruk av Paro, blant annet personell hos Blentenborg bofellesskap i Drammen kommune, Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter i Nøtterøy kommune, Lørenskog sykehjem med flere.

Det har vært en del diskusjoner om bruk av roboter i eldreomsorgen. Merker du noen skepsis?

– Nei, jeg merker ingen skepsis når jeg holder sertifiseringskursene. Heller ikke fra de pårørende. Tvert imot, for alt som kan gjøre tilværelsen bedre for deres kjære tas imot med takk og åpne armer, sier Nina.

Hvor lang tid tar en sertifiseringsprosess?

– Sertifiseringsprogrammet tar vanligvis 4 timer, og prosessen ender opp med at deltakerne mottar et sertifikat etter bestått test, eller eksamen om du vil, forklarer Nina.

– Vi starter med en presentasjonsrunde. Så litt om hvorfor en sel, hva som skal til for å lykkes med bruken av Paro, terapeutisk og sosial bruk av Paro, praktiske erfaringer fra Paro-brukere, praktisk utprøving av selen, etiske overveielser og refleksjoner, hvem Paro passer for, forskning omkring bruk av Paro, og til slutt en avsluttende test/eksamen, før deltakerne får sine Paro-sertifikater.

– Det er viktig at den som skal bruke selen som hjelpeverktøy har troen på Paro og har brukt den selv for å kunne introdusere den på en god måte overfor nye brukere. For dette er ikke et produkt brukeren bare får i fanget, for så å bli overlatt til seg selv, men et terapeutisk og/eller et sosialt verktøy for pleiepersonellet i det daglige omsorgsarbeidet.

Og forskning viser at Paro har god effekt?

– Ja, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gjennomført et omfattende forskningsbasert prosjekt om virkningen av Paro på depresjon og aggresjon hos personer med demens. Utprøvingen ble gjort i 5 forskjellige sykehjem i Sør-Norge. Prosjektet viser også at både besøkshunder og Paro har positiv effekt ved reduksjon av ensomhetsfølelsen og depresjon. Det er faktisk dokumentert i forskningsrapporten fra NMBU at effekten av Paro varer lenger enn besøkshunder.

Hva er det ved Paro som påvirker så sterkt?

– Det er i løpet av de senere årene blitt et økende fokus på de faglige og pedagogiske utfordringer i demensomsorgen, og forskning og erfaringer med Paro viser tydelig at den har en positiv og stimulerende effekt på bl.a. personer med demens. Den kan bidra til å dempe aggressivitet, fremme kommunikasjon og samarbeid. Og den kan fremkalle omsorgsfulle følelser, forklarer Nina.

Robotselen Paro kjenner igjen Sverre, og har blitt hans beste venn.
Les mer her på nrk.no

– Paro vekker de samme følelsene som dyr gjør, og flere av brukerne jeg har møtt har reagert med glede og spontane følelsesutbrudd, smiler Nina, som flere ganger har blitt rørt av reaksjonene hun har opplevd hos brukere med demens, som disse er eksempler på…

• ”Å, så søt du er!”
• ”Hadde jeg hatt sånne øyne som deg hadde det ikke vært noe problem å få seg mannfolk”, med etterfølgende latter.
• ”Du kan være barnet mitt, du!”

 

Men Paro er jo til syvende og sist bare en robot?

– Joda, men Paro er en meget avansert robot, med innebygde datamaskiner som til og med «lærer» med tiden. Disse datamaskinene er forbundet til en rekke sensorer på hele kroppen. Sensorene bruker robotselen for å «se, høre, føle og gjenkjenne» stimuli og miljøer. For eksempel kan Paro registrere lys og lukke øynene, hvis den blir utsatt for skarpt lys eller blits. Sensorene gjør også at Paro kan «høre og skjelne» ord fra hverandre. Og etter en tid reagerer den også på navnet sitt!

Nina Heilemann er kanskje den i landet som kan mest om effekten Paro har på personer med demens. Nå gleder hun seg bare til å sertifisere enda flere til å bruke Paro i det daglige omsorgsarbeidet.

Vil du ha mer informasjon om Paro? Ta kontakt med rådgiver Nina Heilemann på telefon 952 65 511 ellernina.heilemann@ro.no.

Vil du vite hvordan du og din institusjon kan skaffe dere robotselen Paro, ta kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 ellerpost@picomed.no.

Se en presentasjonsfilm om Paro ved å klikke her.
Les mer om Paro på våre hjemmesider ved å klikke her.