Risør er kåret til en av landets beste kommuner innen eldreomsorg. Bli bedre kjent med Per Christian Andersen, enhetslederen for omsorgstjenestene i Risør kommune. Her forteller han om hvordan Risør har lykkes og hvorfor andre kommuner har latt seg inspirere.
Av Per Vie
En prat med enhetsleder Per Christian Andersen kan anbefales for alle som trenger påfyll av energi. For maken til entusiasme skal du lete lenge etter. Her på bildet tar han seg en velfortjent hvil i gyngestolen levert av Picomed til en av kommunens avdelinger for personer med demens.
– Hvordan begynte denne prosessen, Per Christian?
– Risør hadde allerede for 15 – 20 år siden en veldig høy andel med eldre. Dette var en tradisjonell institusjonskommune, og vi måtte gjøre noe fordi vi så at vi ikke kunne møte framtiden med å utelukkende bygge flere sykehjemsplasser. Så allerede i 1999 vedtok Risør kommune en omsorgsplan som innebar en kraftig vridning fra institusjon og sykehjem mot åpen omsorg. Og det var i norsk målestokk veldig tidlig, så vi gjorde på mange måter mange av de grepene den gangen som mange kommuner jobber med idag, sier Per Christian.
– Vi så tidlig at pasientmengden økte kraftig parallelt med at kompleksiteten rundt den enkelte pasient økte, og at det derfor var viktig at vi var framoverlente på kompetanse for å være best mulig forberedt på det som til enhver tid ville komme.
– Noen spesiell metodikk eller teori som ligger bak?
– Som fotballtrener har jeg jo trent små og store lag i mange år, og da jeg var på det mest aktive ble jeg veldig fascinert av Nils Arne Eggens go’fotteori. Jeg opplevde at unge fotballspillere som var venstrebeinte mislyktes da de spilte på høyrekanten, mens de fikk det til svært bra da vi flyttet de over på venstresiden. En enkel teori, men det funker.
– Men personlig engasjement og langdrygt byråkrati går vel ikke så bra sammen?
– Helt klart, så vi tenkte at vi måtte bygge både myndighet og ansvar inn i den enkelte medarbeider. Og fordi vi har gjort disse grepene har vi fått ry på oss for at vi står for en tillitsmodell som andre kommuner har lagt merke til. Vi har hatt fokus på at den enkelte ansatte selv får ta de fleste avgjørelser, så de føler en større grad av innflytelse og mestring. På den måten forløses det utrolig store ressurser i den enkelte medarbeider, forklarer Per Christian, som mener at den gode eldreomsorgen i Risør i stor grad kan forklares med at kommunen er mindre opptatt av kontroll, registrering og systemet enn mange andre kommuner.
– Så har vi jobbet mye med verdier og holdninger. Vi utviklet et verdidokument for en del år siden, der de ansatte var med på utformingen i forhold til hvordan vi skal framstå som medarbeidere. Det er sjelden at vi gjør medisinfaglige feil, men er det klager så er det stort sett fordi vi som helsepersonell har framstått på en ufordelaktig måte.
– Hvordan fungerer denne ubyråkratiske modellen i praksis?
– Når noen søker tjenester hos oss har vi en dreven og god hjelpepleier som reiser ut og gjør et vurderingsbesøk. Vi har ikke noe tildelingskontor, og det gjør at vi er ganske ubyråkratiske, og kan snu oss rundt raskt og effektivt.
Hjemmetjenesten drifter vår korttidsavdeling. Det vil si at hvis vi ser at fru Olsen trenger tjenester på et høyere nivå, da tas hun med til korttidsavdelingen umiddelbart, uten byråkratiske vedtaksprosesser. Rett inn, tilsynslege dagen etterpå, og så hjem igjen. Fleksibelt og effektivt. Så fra vi tenker en tanke til vi kan gjøre noe går det kort tid.
– Så visjonen og målet er at de eldre i Risør kommune skal kunne bo hjemme så lenge som mulig?
– Ja. Framtiden er ikke å bygge flere sykehjem, slik jeg ser det. Sykehjem er standardisering av tjenestene, uansett hvor knallhardt man jobber for at det ikke skal bli det. Så hvis vi skal planlegge flere boenheter må det bli leiligheter, der Olsen får én time hjemmehjelp i uka, mens Hansen i den andre leiligheten for hjelp 24 timer i døgnet.
– Hva sier tallene om omorganiseringsarbeidet dere har gjort?
– For 15 år siden drev vi heldøgnstjenester på fire steder, og idag har vi samlet alle våre tjenester på ett sted og ett senter.
Alle tall viser at vi drifter rasjonelt og meget effektivt. Og fordi antallet eldre og pasienter har økt så kraftig har dette med vår tillitsmodell, kompetanseheving og organisering vært grep som har gjort at vi har klart å ta unna økningen.
I år 2000 hadde vi 145 årsverk og rundt 300 brukere. Idag har vi 130 årsverk og nærmere 600 brukere. Og det er fordi vi har klart å hente ut potensialet hos både hver enkelt medarbeider og i organisasjonen vår.
– Hvor viktig blir hjelpemidler og velferdsteknologi i framtiden?
– Rundt år 2000 hadde vi 111 institusjonsplasser på det meste, før vi begynte satsingen på hjemmetjenester og hjelpemidler for hjemmeboende. Idag har vi 62 institusjonsplasser, og vi har bedre kapasitet på sykehjem i dag enn den gangen vi hadde dobbelt så mange sykehjemsplasser. Når jeg blir 80 år har Risør kommune 500 eldre på 80 og oppover. Og den veksten i eldre klarer vi ikke å løse med sykehjemsplasser eller ved å bygge større sykehus. Da må vi være gode på hjelpemidler og velferdsteknologi som gjør at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, påpeker Per Christian.
LES OGSÅ: Velferdsteknologi som lønner seg.
– Hvis vi kan bidra til at flere føler seg trygge i eget hjem, da vil jo egentlig alle være hjemme. Så velfersteknologi har vi ekstra fokus på, sier Per Christian, som også forteller at de har kjøpt en gyngestol av Picomed. Gyngestolen har vist seg å ha en meget beroligende og terapeutisk effekt på både eldre og personer med demens.
– Gyngestolen står på en av avdelingene våre for personer med demens. Og det virker veldig lovende. Jeg har prøvd den selv, og med den flotte musikken som følger med stolen holdt jeg på å sovne. Den dyre skinnstolen jeg har hjemme er ikke i nærheten så god, ler den engasjerte enhetslederen.
Les mer om gyngestolen fra Picomed her.
Vil du vite mer om våre tjenester og hjelpemidler, ta gjerne kontakt med oss hos Picomed på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.