– Min viktigste oppgave som musikkterapeut og helsearbeider er å få fram den fantastiske personen som lett kan bli borte i fokuset på sykdommen. Det å se mennesket bak diagnosen er det mitt yrke handler om, der hver enkelt får tre fram i all sin prakt, sier Trine Lise Aasheim.
Av Per Vie
Musikkterapeut Trine Lise Aasheim er i disse dager i innspurten av sin mastergrad i musikkterapi. Jeg treffer henne en dag i april, der snø og is fortsatt omfavner det trivelige hjemmet hennes på Grorud. Men om ikke isen smelter, så gjør jeg det, for dette er en dame som til de grader brenner varmt for yrket sitt.
– Livet er så skjørt. Vi kan bli rammet av sykdom når som helst alle sammen, og lakmustesten på samfunnets kvalitet er i hvor stor grad vi klarer å ta oss av de mest sårbare og utsatte av oss. Hvis vi ikke klarer det er vi på ville veier. De som er rammet av demens har blitt en slags pariakaste, der de fort kan føle at de ikke betyr noen verdens ting. Derfor er det så viktig å få være en del av demensomsorgen, og at jeg kan gi mitt bidrag til helheten, sier Trine Lise.
Hva fikk deg til å bli musikkterapeut?
– Jeg har alltid likt å synge, og fra jeg var bittelita elsket jeg å stå på scenen og formidle. Men konkurransen om å være best har jeg aldri likt, og siden jeg hadde fått denne gaven det er å ha en stemme som kunne brukes ville jeg gjøre det uten å bli sammenlignet med alle andre.
Trine Lise forteller at hun faktisk rakk å bli 40 år før hun startet på sitt musikkterapistudium. Og det å kunne bruke musikken til noe annet enn å opptre som artist, men ha fokus på det som skjer mellom oss som mennesker har alltid vært det viktigste for henne.
– For meg har det viktigste alltid vært at det skjer noe som får betydning, der begge parter føler samhandling og gjensidighet.
Hvordan har du i jobben din erfart at det kan være å få en demensdiagnose?
– Jeg leste et sted følgende uttalelse fra en person som nettopp hadde fått en demensdiagnose: ”Jeg følte plutselig at jeg ble en b-vare. Jeg var ikke så verdifull lenger. Jeg følte meg annerledes, og at folk rundt meg så på meg på en annen måte.”
– Jeg tror mange har det sånn, og ensomhetsfølelsen som kommer ved at man ikke lenger er helt tilstede i denne verden er kanskje den verste lidelsen som er forbundet med demens.
Mange opplever at det å bli syk og hjelpetrengende er nedverdigende. Er det din erfaring også?
– Vi vet jo at det bare går en vei for de som er rammet av demens, at man ikke får noe av det man hadde tilbake. Men allikevel tenker jeg at samfunnet har et altfor stort fokus på sykdom. Vi bruker begreper som sykehjem og sykehus. Hva med å kalle sykehjemmet for pensjonat? Hvem er vi egentlig der for? Hvem er de aller viktigste? Det er selvfølgelig pasientene! Og det er vi som er tjenerne og de som er herskapet. Dette må vi forstå, påpeker den engasjerte musikkterapeuten.
Trine Lise er opptatt av det friske. Som hun sier:
– Det er ikke sykdommen som gjør deg interessant eller viktig, men rett og slett det at du er et menneske som har kommet i den situasjonen at du trenger hjelp. Alle vil jo egentlig klare seg selv, men i vårt samfunn kan det oppleves som livsfarlig å bli hjelpetrengende. Det kan oppleves så krenkende, at det virkelig er noe vi må snakke høyt om, sier Trine Lise.
Effekten av sang og musikk er vel allment kjent innen demensomsorgen?
– Joda, men musikkterapi er fortsatt brukt i liten grad, dessverre. På et sykehjem blir det naturlig nok fokus på at pasienten skal opp av senga, skal vaske seg, ha på seg klær og få i seg mat. Og i denne travle hverdagen kan hver enkelt pasients egentlige behov fort bli litt borte. Så jeg tenker – hvordan kan jeg finne en vei inn til det jeg vet er der inne? Hvordan kan jeg møte det og bekrefte det?
– En dag i uka tar jeg med meg gitaren og besøker en dame som mistet språket for mange år siden. Og i mine møter med henne bruker jeg selvfølgelig sangen, men også intuisjon, fantasi og improvisasjon. Det er noe med det å kjenne at vi er i den samme atmosfæren og drikker av den samme “kilde”. Og hvis jeg kjenner at det som skjer mellom henne og meg er godt, da er det stor sannsynlighet for at det også kjennes godt for henne, selv om hun ikke klarer å sette ord på det, forteller Trine Lise.
– De gangene jeg føler at jeg når inn til henne og jeg opplever at hun smiler, og til og med ler – det er stort. Det gjør yrket mitt fantastisk meningsfullt. Om det bare er noen øyeblikk i løpet av to timer, da er det verdt det, sier en rørt Trine Lise, preget av sine egne sterke, men gode opplevelser.
Det handler i bunn og grunn om å få selvbekreftelser, som vi alle trenger, ikke sant?
– Absolutt. Alle har behov for å føle trygghet, og vi trenger å bli sett for den vi er. Et menneske som har en sykdom er ikke en sykdom, men det blir fort sånn, fordi fokuset er på sykdommen. Jeg tror det mest helsebringende er å forstå at det er noe i kroppen som er sykt. Men hva med resten av mennesket? Hva med alt som fungerer? Vi har en sjel og et hjerte, og vi er så mye mer enn det fysiske. Og det er her det tverrfaglige blir så viktig.
Hva betyr egentlig tverrfaglighet i denne sammenhengen?
– Å jobbe tverrfaglig betyr å ta det hele mennesket på alvor, og spesielt innenfor lindrende behandling kan andre behandlingsformer enn medisin ha stor betydning. For meg handler tverrfaglighet om at jeg bidrar med litt av mitt inn i helheten. Et menneske er så stort at ingen kan ta vare på helheten alene, presiserer Trine Lise.
Fortell om programmet ”Gjenklang”. Et fantastisk treffende begrep, forresten..
– For noen år siden utviklet en kollega og jeg et opplæringsprogram for hvordan sykehjemmene kan bruke sang og musikk i den daglige omsorgen. Stadig flere helseorganisasjoner bruker musikk på en terapeutisk måte. Jeg mener at det skulle vært musikkterapeuter på alle sykehjem. Så hvis en sang kan gjøre at pasienten kan kjenne seg selv igjen, at sangen gir gjenklang i noe kjent og kjært, at noen gode minner kommer opp – ja, da er det så dyrebart at det er noe alle bør kunne litt om, avslutter Trine Lise, etter en nesten to timers prat som føles som en snau halvtime.
Sånn er det å snakke med mennesker som brenner.
Takk for en inspirerende prat, Trine Lise!
Her kan du lese mer om Trine Lise og hennes arbeid som musikkterapeut.
Les om Picomeds omsorgspakke for eldre og personer med demens her.