– Alle vil jo gjerne bo hjemme i sitt vante miljø, med sin familie, venner og naboer, og vår oppgave er å bidra til at flest mulig i størst mulig grad kan klare seg selv i hverdagen. Dette handler om livskvalitet og opplevelsen av verdige liv, sier Tore Myrstad, avdelingsleder for forvaltningsavdelingen her hos NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder.
Intervjuet av Per Vie
Tore har vært leder i snart åtte år, og er vant med hjelpemidler, siden han selv er funksjonshemmet og en aktiv bruker. Jeg spør den engasjerte avdelingslederen om han kan fortelle meg litt mer om hjelpemiddelsentralenes rolle i samfunnet.
– Alle hjelpemidler er statens eiendom, og alt utlån av hjelpemidler er regulert i loven om folketrygd. Det vil altså si at det er en statlig finansiert ordning, og ikke kommunalt finansiert. Dette er egentlig en veldig unik og bra ordning, forklarer Tore.
Han forteller at prosessen starter med at et behov oppstår hos den funksjonshemmede, som da kontakter sin kommune og melder et konkret behov. Det er ofte fysioterapeuten eller ergoterapeuten som i de fleste tilfeller kommer hjem til deg som funksjonshemmet, fordi de gjerne vil se hvordan du som bruker fungerer i ditt daglige miljø. Så går man gjennom de forskjellige behovene du melder. Basert på observasjoner og samtaler gjøres det en vurdering sammen med deg om hva som kan være aktuelt.
– Så må det formelt søkes, noe kommunens representant gjør sammen med bruker, og det er den funksjonshemmede selv som fremsetter søknaden. Terapeuten begrunner valgene av hjelpemidler, påpeker Tore. Jeg merker meg raskt at han har en enestående evne til å forklare enkelt og tydelig. Jeg blir nysgjerrig, og vil vite mer.
Men kjenner terapeutene alle hjelpemidlene og mulighetene?
– Vårt ansvar er å skolere terapeutene på en rekke felter som har med de ulike hjelpemidlene å gjøre, slik at de er istand til å vite, forstå og kunne velge blant de ulike hjelpemidlene, og samtidig kunne begrunne valget, sier den engasjerte avdelingslederen.
Tore forteller at de har en stor og utstrakt opplæringsvirksomhet, og bare hittil i år har de hatt 175 personer inne til opplæring allerede. Han tipper at det i løpet av året vil være 6-700 som er inne på ulike kurs bare her hos NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder.
Og dere er selv oppdatert på alt det nye som kommer?
– Det kommer hele tiden nye hjelpemidler på markedet, der de ulike leverandørene inngår avtale med NAV sentralt om hva som skal kunne markedsføres. Så opprettes det sentrale avtaler, som i sin tur kommer ut til hver enkelt hjelpemiddelsentral. Så er det jo viktig at vi selv lærer de nye hjelpemidlene å kjenne, og ikke minst ha visninger ogopplæring for kommunalt personell.
Er det mange leverandører som leverer hjelpemidler?
– Vi skal dekke hele spekteret det er behov for, fra enkle hjelpemidler til svært avanserte datatekniske løsninger i kombinasjon med kompleks mekanikk, så det sier seg selv at vi må ha mange forskjellige leverandører, sier Tore.
– Nå det gjelder Picomed og samarbeidet vi har med de går det på velferdsteknologi og omgivelseskontroll. Vi har hatt et godt samarbeid i mange år. Picomed har sentral avtale med NAV på en rekke ulike produkter og områder, som går på dette med mulighetene for å styre sin hverdag ved hjelp av tekniske løsninger. Hjelp til selvhjelp, som varmeregulering, styring av TV, radio, vinduer, gardiner opp og igjen, porttelefoner, døråpnere osv.
Når i prosessen med utlevering av hjelpemidler kommer dere inn i bildet?
– Når et behov er beskrevet av terapeuten går dette videre gjennom systemet her hos oss. Vi, sammen med bruker, finner frem til hjelpemidler som er aktuelt. Så går dette videre til vår innkjøpsfunksjon, som kontakter den aktuelle leverandøren, som for eksempel Picomed. Vi ber om pristilbud på det aktuelle hjelpemiddelet, mottar tilbudet, og vi lager en bestilling.
Tore forteller videre at hjelpemiddelsentralen utfører den praktiske jobben, med installasjon, reparasjon, demontering og resirkulering, hvis det er mulig å sette hjelpemiddelet istand igjen etter endt bruk.
Tar det lang tid å få et hjelpemiddel?
– Prosessen fra å beskrive behovet til hjelpemiddelet er levert og i bruk kan være fra tre uker til fire måneder, alt etter hvor kompleks den enkelte sak er. Hovedtyngden her hos oss ligger på alt fra to uker til to måneder.
Hva ligger i begrepet velferdsteknologi?
– Ordet velferdsteknologi har nok blitt et moteord, men det er viktig å merke seg at bransjen, omverdenen vår og mange leverandører er veldig opptatt av hva man kan putte inn i dette begrepet. Utviklingen går uhyggelig raskt, der store firmaer øyner enorme muligheter for framtiden. Men vi pleier å si at velferdsteknologi har vi jobbet med i mange år, lenge før ordet kom, men vi har kalt det omgivelseskontroll, forteller Tore.
– Mange av våre samarbeidspartnere – som Picomed – har vært på banen i mange år, og er i høyeste grad innovative, med stadig nye løsninger, forbedringer og forenklinger av løsninger. Uansett begreper – vi går en spennende framtid i møte. Utfordringen er å henge med, noe jeg må si vi til nå har klart meget godt, avslutter Tore Myrstad, som forteller at han stortrives i jobben som leder. Og det merkes! Den avtalte timen gikk unna på et øyeblikk, som det alltid gjør når jeg møter mennesker som brenner for det de snakker om.
Jeg sier takk for en spennende prat med den kunnskapsrike og engasjerte avdelingslederen. Vi skal i et senere blogginnlegg bli bedre kjent med Tore og hans historie og liv som funksjonshemmet i heltids arbeid.
