Nina Jøranson har i mange år jobbet som avdelingssykepleier på skjermet enhet, og idag er Nina førsteamanuensis ved VID vitenskapelig høyskole. Her i denne undervisningsfilmen gir hun et unikt innblikk i forskning og studier rundt bruken av dyr og robotdyr i demensomsorgen.
– Det er lange tradisjoner for å bruke dyr i helsevesenet, og kontakt med dyr har lenge vært kjent for å appellere til våre følelser, omsorg og vår kjærlighet for kjæledyr, sier Nina, som i denne undervisningsfilmen tar deg med inn i et historisk perspektiv. Hun ser også på forskningen som er gjort i forhold til bruk av robotdyr, blant annet robotselen Paro.
Psyk–IT: Hvordan bruke dyr og sosiale robotdyr i demensomsorg? fra Aldring og helse.
Effekten av bruk av robotdyr
Robotdyrene brukes for å skape positive responser gjennom sosial interaksjon. I 2013 kom de første kontrollerte studiene på hvordan robotdyr virker på personer med demens.
Nina henviser til 33 studier med tilsammen 11 robotdyr, som viser 5 roller sosiale roboter har:
- Påvirker humør og velvære
- Gir hukommelsestrening
- Stimulerer sosial kontakt
- Motvirker ensomhet og sosial isolasjon
- Viser beroligende effekter
Den mest kjente og mests brukte sosiale dyreroboten i studier er selungen Paro.
Hvorfor en selrobot?
– Ingen har vel en sel som kjæledyr? Nei, og det er nettopp det som var poenget for de japanske oppfinnerne da Paro ble utviklet. Valget av type dyr handler om at de fleste av oss har positive oppfatninger av en selunge, og vi lar oss sjarmere av de store mørke øynene og den mørke snuten. Vi forbinder gjerne en selunge med at den ligger forsvarsløs på isen tett på sin selmamma. Selungen trigger med andre ord omsorgsgiveren i oss, ser Nina i filmen.
En-til-en-aktivitet og gruppe
– De fleste Paro-seler i Norge er på institusjoner, der de brukes i en-til-en-aktivitet eller i gruppe. Før aktiviteten sjekker vi ut med hver enkelt bruker om Paro er aktuell som aktivitet. Paro brukes interaktivt, det vil si at den gir sosial respons til brukeren. Den kan fungere som et medium, det vil si at den kan stimulere personen med demens til å prate, og den gir muligheten for personer med demens til å gi omsorg.
Avansert robotdyr
– Paro har mange sensorer i pelsen, og disse aktiveres når jeg klapper og koser med Paro. Det er mikrofoner som fanger stemmen min når jeg prater, og Paro har høyttaler som gir respons i form av lyd fra selungen. Den har bevegelige ledd i loffene, i nakken og bak på halen, forklarer Nina.
Sertifiseringskurs
– De som anskaffer en Paro må gjennomføre et sertifiseringskurs, og Paro skal alltid brukes sammen med opplært personale. Men er det egentlig det samme om man bruker Paro eller en hund? Nei, og jeg vil understreke at de er ganske ulike. En levende hund beveger eg raskt. Personer med langtkommen demens har både tregere fortolkningstid og lang latenstid, og kan derfor streve med å følge hundens raske bevegelser. Paro derimot er rolig, og bevegelsene kan følges, og dermed forstås bedre av en person med alvorlig demens. Og den lar seg kose med i den uendelige, påpeker Nina.
Hva vet vi om Paros helsefremmende effekter?
– 10 skjermede enheter fra Østlandsområdet var med i norsk Paro-studie fra 2013 og 2014, forteller Nina.
Se resultater fra studien ca. 13.30 minutter ut i filmen.
– Jeg håper dette har vært nyttig for deg, og at du har blitt inspirert til å benytte dyr eller robotdyr som miljøtiltak på din institusjon. Lykke til!, avslutter Nina i denne svært så informative filmen fra Aldring og Helse.
Vil du vite mer om Paro? Ta kontakt med oss hos Picomed på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
Les mer om robotselen Paro her!
