– Vi må bruke både kunnskapen, innsikten og hjertet vårt i den daglige demensomsorgen, sa Nina Jøranson på vårt seminar ”Adferdshåndtering ved demens”, der hun holdt et engasjerende innlegg om miljøarbeid, dyreaktiviteter og bruken av robotselen Paro.
Av Per Vie
Etter forelesningen møter jeg Nina for en prat om hennes bakgrunn og arbeidet hun gjør som lektor, veileder og foreleser. Nina forteller at hun er sykepleier med videreutdanning i demensomsorg, har master i sykepleievitenskap, og at hun tidligere har jobbet som avdelingssykepleier på en skjermet enhet for personer med demens.
Forskningsresultatene viser en tydelig effekt ved bruk av Paro.
De siste 3 år har hun vært stipendiat i Folkehelseforskningsgruppa ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) der hun har forsket på bruk av selroboten Paro som aktivitetstiltak på skjermede enheter.
Paro får frem det friske i demenspasientens hjerne.Les mer her!
Nina jobber nå som høgskolelektor ved sykepleierutdanningen, VID vitenskapelige høgskole (tidl. Diakonhjemmets Høgskole). Gjennom mange år har hun jobbet aktivt med implementering av personsentrert omsorg, kompetanseutvikling av ansatte og betydningen av faglig ledelse i demensomsorgen. Nina er svært opptatt av at god ledelse fremmer god demensomsorg.
– God ledelse understøtter personalets betydningsfulle rolle i demensomsorgen slik at pleierne kan bruke et mangfold av miljøbehandlingstiltak for å fremme helse hos personer med demens, sier Nina.
Det har vært noen kritiske røster når det gjelder bruk av robotselen Paro.
– Ja, og de som roper høyest er motstanderne. Høsten 2014 gikk lederen for rådet for sykepleieretikk i Norsk Sykepleierforbund ut mot Paro og mente at robotselen er en luresel. Mange har også lurt på hva som er galt med hund og katt, og selvfølgelig er det ikke noe galt med levende dyr. Paro er et tillegg og et alternativ, nettopp fordi alle er forskjellige, og har ulike behov.
Den trøblete omsorgsteknologien. Les mer her!
Hvordan skal vi skille fantasi og virkelighet i vår omgang med en person med demens?
– Det er ikke sannheten som er viktig. Og det å hele tiden korrigere for noe pasienten synes er meningsfylt skader mer enn det hjelper når pasienten er i en fantasiverden. Det finnes ikke noe fasitsvar, men vi må bruke kunnskapen, innsikten og hjertet vårt der og da. For så lenge pasienten har glede av å ha med Paro å gjøre er det bare positivt. Å bruke medisiner er akseptert og lovlig, men vi stiller for lite etiske spørsmål ved å bruke medisiner kontra å bruke alternative løsninger når det er naturlig. Det viktigste må alltid være at pasienten har det bra.
Selunge med mange venner. Les mer her!
Det handler vel til syvende og sist om opplevd livskvalitet?
– Ja, absolutt. Og selv om vi mener godt kan vi faktisk krenke pasienten uten å vite at vi gjør det, ved å si: ”Ja, men husk at dette bare er en dukke”. Det kan i enkelte situasjoner være en krenkelse av pasienten, som der og da opplever glede og livskvalitet . Så det er viktig å være personkonsentrert, se og møte den enkelte, og det vil alltid være individavhengig hva som er riktig å gjøre. Dette krever kunnskap, tid og refleksjon. Og tid har vi ofte altfor lite av, sier Nina.
Du har virkelig bakgrunn for å mene noe om dette, Nina?
– Gjennom å ha lest mye litteratur og studert demens og kommunikasjon mer enn de aller fleste har jeg tilegnet meg mye praktisk erfaring og opparbeidet meg en forståelse for denne pasientgruppen. Det betyr ikke at jeg i alle mine møter med personer med demens alltid gjør de riktige tingene, men det betyr at jeg klarer å veilede, se og forstå hva som kan være bra å gjøre.
Forskning i Norge på bruk av selroboten Paro viser at den har god effekt! Les mer her!
Hvor mange Paro-seler er det på norske institusjoner idag?
– Drammen kommune bestilte 13 robotseler høsten 2014, og har nå fått levert ytterligere 2 seler. Så dette er kommunen med desidert høyest andel Paro. Totalt er det vel ca 35 Paro-seler i Norge idag. Danmark har godt over 200, og Danmark har den høyeste tettheten av Paro-seler i forhold til innbyggertall. I utgangspunktet ble Paro laget for enslige privatpersoner i Japan. Så kom tanken opp om at kanskje Paro kunne være noe for personer med demens. Det ble testet, og man fant ut at – wow – dette fungerte jo! Og vår egen forskning har også vist det, påpeker Nina.
Savner du kontakten med pasientene?
– Ja, jeg kjenner at jeg savner pasientkontakten, men har litt kontakt via pasientgruppa jeg er veileder for. Så holder jeg foredrag rundt omkring om forskningsprosjektet, og jeg har også fast undervisning på Pårørendeskolen til Kirkens Bymisjon om kommunikasjon med personer med demens, avslutter den kunnskapsrike forskeren. Takk for praten, Nina!
Vil du vite mer om hva vi hos Picomed kan tilby deg og institusjonen din som en støtte i ditt daglige arbeid med personer med demens, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
