Håper du får det som plomma i egget.
Vi hos Picomed liker å være i forkant
Produktutvikling er viktig for Picomed. Verden forandrer seg hele tiden, og ny teknologi gjør stadig nye ting mulig, og skal vi være med som leverandør av hjelpemidler til dette markedet må vi ta oppgaven vår på alvor og følge med på hva som skjer rundt oss.
Av Roger Pedersen, daglig leder i Picomed
Vi ser at våre kunder og brukere trenger at vi er kreative, at vi ser nye muligheter, at vi ligger i forkant innen vår bransje. Og der – i forkant – liker vi å være.
Innovasjon og velferdsteknologi
Innovasjon er et stort tema innen vår bransje, der det nye ordet “velferdsteknologi” går igjen i utallige foredrag, artikler og møter om dagen. Men for institusjonene og våre brukere handler velferdsteknologi om dagen i dag og hva man konkret kan få penger til å kjøpe inn her og nå, og ikke hva fremtiden kanskje en gang bringer. Og det er her vi har en plass og en rolle. Vi vil i høyeste grad være med inn i fremtiden, og vi skal arbeide med elektronikk og elektroniske hjelpemidler. Derfor er vi våkne for hva som skjer. Vi må hele tiden passe på å være på ballen i forhold til hva brukerne har behov for og hva som skjer i utlandet innen hjelpemiddelverdenen.
Best på omgivelseskontroll
Picomeds spesialitet er brukervennlig teknologi, og skal vi konkurrere i et marked må vi sørge for å være i ledelsen, og forsøke å se for oss fremtiden innen vårt område.
Da vi etablerte Picomed, satset vi på en smal nisje av hjelpemiddelmarkedet. Vi har våget å gå i dybden på vårt spesialfelt, omgivelseskontroll. Og det har vist seg at vår dybdestrategi har vært god. Den har gitt oss høy kompetanse både innenfor produktutvikling, produksjon og salg. Vår erfaring med eldre og funksjonshemmede har også resultert i at spisehjelpemidler, dynamiske armstøtter og robotarm er blitt en del av vårt fagområde.
Der morgendagen presenteres
I tillegg til våre egenutviklede produkter blir vi selvfølgelig alltid oppgradert via våre faste produsenter og leverandører. Men hovedkilden når det gjelder nye og innovative produkter er messen Rehacare i Düsseldorf. Det er der det siste innen hjelpemiddelinnovasjon presenteres. Les mer om messen her i handikappnytt.no.
Nye hjelpemidler levert av Picomed
Produktene våre blir stadig forbedret, og som du vet er ikke siste versjon av Folkevogn laget enda. Men når det er sagt kan jeg fortelle at det kommer en ny armstøtte, en robot som du legger armen oppi, som merker hva du ønsker å få utført, og hjelper deg å utføre dette. Robotarmen inneholder masse sensorer som er veldig sensitive på dine ønsker. Når du prøver å bevege armen får du hjelp, og robotarmen forsterker bevegelsen din.
Rett over påske får vi de første produktene fra Nederland, et land som er langt fremme innen utvikling og produksjon av den type hjelpemidler. Se testing av den nye armstøtten her på Facebook.
Service og oppgradering
Et godt teknisk serviceapparat er grunnleggende for en bedrift som Picomed. Kyndige folk som vet hvordan tingene skal virke og hvordan de kan tilpasses brukerne.
Hjelpemiddelsentralen som vanligvis eier brukernes hjelpemidler vil at hjelpemidlene ser bra ut og fungerer som de skal. Da går våre ansatte nøye gjennom hjelpemidlene og tester, reparerer hvis noe ikke er i orden.
Picomed i fremtiden
Vårt mål er enkelt. Picomed skal gjøre hverdagen enklere for brukerne. Vi vet at de som trenger våre produkter kan ha det tøft. Derfor bruker vi alt vi har av ekspertise og kunnskaper til å utvikle hjelpemidler som spiller på lag med brukerne – og så langt det er mulig på deres premisser. Og det vil vi fortsette med I tiden fremover også.
Vi skaper forandring som sprer glede
Les mer om oss og hvordan vi hos Picomed tenker ved å klikke her.
Gleden av å spise med reduserte ufrivillige bevegelser
Det skjelve- og spasmereduserende spisehjelpemiddelet Neater er utviklet i den hensikt at personer med ufrivillige bevegelser skal kunne spise selvstendig.
Brukeren styrer en arm hvor det er montert en skje. I den andre enden av armen finnes en «støtdemper» som nøytraliserer skjelving og ukontrollerte bevegelser. Brukeren kan derved få tak i maten med en jevn, rolig og kontrollert bevegelse.
I det bruker har påført mat på skjeen kan han slippe armen og arm/skje beveger seg til en forhåndsinnstilt posisjon foran brukers munn.
Ufrivillige bevegelser og mangel på koordinasjon er veldig individuelt. Styrken på spasmene varierer mye fra person til person. Denne utfordringen løses ved at bruker plasserer sin hånd forskjellige steder på Neaters arm. Jo nærmere støtdemper man tar grep jo sterkere spasmer blir dempet.
Les mer om spisehjelpemiddelet Neater ved å klikke her.
Gleden hos brukerne driver oss videre
– Det er utrolig givende og meningsfylt å se hvilken forandring den jobben vi gjør skaper for den enkelte, sier servicetekniker Anders Skorstøl.
– Jeg får mange glade smil når utstyret er på plass og den bevegelseshemmede har skjønt hvordan det brukes, sier han.
Stadig kommer han hjem til Picomed med erfaringer og tips som bringer oss enda et stykke videre, og kontakten med brukerne er helt avgjørende for oss i Picomed.
Vi har egne serviceteknikere i Agder, Telemark, Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, og ofte er de ute og tilpasser og justerer utstyret til hver enkelts behov. Denne direkte kontakten gjør at vi får vite om fordeler og ulemper ved de hjelpemidlene som finnes på markedet. Dermed fanger vi opp hvor skoen trykker og får nye ideer til hvordan vi kan forbedre våre produkter.
Våre serviceteknikere er ute hos brukere hele dagen og kartlegger hvilke behov den enkelte har. Kartleggingen gjøres ofte i samarbeid med terapeut eller en representant fra hjelpemiddelsentralen.
Deretter monteres utstyret og vi kommer som regel tilbake etter en tid for å følge opp. Mange ønsker å justere hastigheter og innstillinger når de er blitt vant til å bruke utstyret.
Les mer om produktene våre ved å klikke her
Les mer om oss og hvordan vi tenker her hos Picomed ved å klikke her
Kvalitetstid med familien – tid til å dele
Ingen ting er så koselig som en god familieprat, der alle er tilstede og deler med hverandre.
Nå kan man jo dele på Facebook, og det er jo veldig greit.
En annen fordel med Facebook er at man slipper å prate i munnen på hverandre. Og da føler ikke minstemann seg så uttafor heller. Så bra! Han kan jo ikke et eneste ord, stakkar.
Hm…den teknologien – hva den gjør for oss. Eller rettere sagt med oss!
«Internettavhengighet er ingen lidelse. Det er det livet som er»
Norske ungdommer mellom 12 og 16 år møter nå heller venner på internett enn i det virkelige liv, ifølge undersøkelsen «Barn og medier 2012» utført av Medietilsynet. Den viste at 63 prosent av barn mellom 9 og 16 år bruker internett hver dag, 49 prosent er på sosiale medier daglig, mens bare 17 prosent er sammen med venner hver dag. Og denne undersøkelsen nærmer seg tre år gammel. Hva er tallene idag? Les artikkelen fra Morgenbladet skrevet av Maren Næss Olsen.
«Kvalitetstid er gått ut på dato»
– Det er mye kvalitet i «kjedelige» ting, som å stå opp, gå til og fra barnehage og skole, lage mat og rydde rom, sier psykolog Egil Launes. Les artikkelen fra kvikk.no skrevet av Synnøve Prytz Berset her.
I følge Wikipedia er samtale en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler.
Vi hos Picomed tror på ny teknologi og oppfinnelser som gjør hverdagen enklere for mange som virkelig trenger det. Men vi tror også på nærhet og tilstedeværelse – og den gode samtalen.
Vi prates!
Noen ganger er bare alle dører stengt
Noen ganger ser det håpløst ut.
Noen ganger er det som om hverdagen er en dørstokk man ikke kommer over.
Noen ganger er bare alle dører stengt.
Det finnes så mange tunge skjebner. Små barn, aktive ungdommer, ressurssterke voksne, viljesterke eldre som plutselig eller gradvis rammes av en katastrofe som snur verden opp ned.
Det er tungt. For den som rammes først og fremst, naturligvis. Men også for oss som står rundt – familien, kameratene, kollegene, foreningen, hjelpeapparatet. Det er som om vi lammes litt, vi også.
Picomed er en norsk bedrift som mange tar kontakt med når det ser mørkt ut. Når døra har slamret igjen foran ansiktet på noen – på mer enn én måte.
- Fru Karlsen orker ikke gå ned alle trappene for å svare inngangsdøra hver gang det ringer på. Kan dere hjelpe henne å svare og åpne døra oppe fra stua?
- På grunn av redusert armfunksjon klarer ikke Anne-Britt lenger å få maten opp til munnen. Kan vi avtale en utprøving av ulike armstøtter for å se om dette kan avhjelpe problemet?
- John trenger å heve og senke markisene og å dra til og fra gardinene mens han sitter i rullestolen. Kan dere fikse det?
- Kan dere montere utstyr så Nina kan svare telefonen uten å ta av røret?
- Vi har en pasient som er på vei hjem fra Sunnaas med store lammelser. Kan dere komme og tilpasse leiligheten slik at han kan greie mest mulig likevel?
Slike spørsmål får vi hver eneste dag. En skal ikke ha mye fantasi for å forstå hvilken desperasjon som ligger bak disse ønskene.
Vi føler oss privilegert som får lov å komme inn i folks liv og i folks hjem i en vanskelig situasjon. De viser oss tillit. De tror vi kan gjøre hverdagen lettere for dem. De tror at vi kan åpne noen av alle de dørene de har fått i ansiktet, og som har gått i vranglås for dem.
Det tror vi også.
Det er derfor vi er her.
Les mer om oss og hvordan vi tenker her hos Picomed ved å klikke her
Verdighet handler om hvordan vi behandler hverandre
Begrepet ”verdighet” stammer fra prinsippet om at alle mennesker har sitt iboende, medfødte menneskeverd. Denne umistelige verdien har man utelukkende i kraft av å være et menneske.
Vår verdighet kan styrkes når vi opplever at våre rettigheter og frihet respekteres og når vi lever i en situasjon der vi kan gjøre valg og handlinger som bygger opp vår selvrespekt, integritet og nestekjærlighet, i følge Global Dignity Norge.
Global Dignity oppsummerer verdighet til å dreie seg om tre ting:
- Iboende verdighet i kraft av å være menneske
- Menneskerettighetene – altså hvordan vi har krav på å bli behandlet
- Opplevelsen av verdighet som påvirkes av hvordan vi er mot hverandre – altså hva vi selv kan gjøre for å styrke egen og andres verdighet
Verdighetsprinsippene
Global Dignity har utviklet fem verdighetsprinsipp, som et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger:
- Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
- Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
- Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.
- Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
- Vår egen verdighet er gjensidig avhengig av andres verdighet.
Kilde: Global Dignity Norge
Les mer om oss og hvordan vi hos Picomed tenker ved å klikke her.
Studentprosjektet ble en suksess!
– På oppdrag fra Picomed utformet en gruppe designstudenter i 2011 flere typer fjernkontroller tilrettelagt for eldre som sliter med å få til ting i hverdagen når bevegelsesevnen reduseres, forteller Henning Holmen, produktansvarlig for omgivelseskontrollproduktene hos Picomed.
– Resultatet ser dere på veggen bak meg her, sier en svært fornøyd produktsjef. Kontrollene til Picomed er utviklet spesielt med tanke på eldre og funksjonshemmede. De skal være enkle i bruk, og lette å forstå, samtidig som de må kunne sende kraftige signaler til enhetene de skal styre. Og dagens produksjon av kontroller er basert på det flotte utviklingsarbeidet studentene gjorde den gangen.
Følgende artikkel skrevet av Adrian Broch Jensen i Aust Agder Blad kunne du lese i 2011:
Designerne på brukertest
Etter flere ukers utforming er gruppen i Sommerdesignkontor 2011 godt i gang med brukertesting av sine omgivelseskontroller. Besøket deres i Risør nærmer seg slutten.
– Kontrollene skal kunne styre lys, gardiner, stoler og dører, sier Ida Eriksdatter Brobakke, leder for Sommerdesignkontor 2011.
Gruppen har i løpet av utviklingsfasen vært innom Frivillighetssentralen flere ganger for å få tilbakemelding på form, knappestørrelse, farge og andre ting som de eldre setter pris på i en kontroll. Dette er deres siste besøk, siden deadline for det ferdige designet er like rundt hjørnet.
– Har fått gjestebordplass
Besøkende på Frivillighetssentralen setter tydelig pris på at designergruppen kommer innom for å høre deres meninger.
– De har fått gjestebordplass her, slik at de føler seg velkomne, sier Elise H. Linna. Hun og Asbjørn Pedersen gir designerne nyttig input om hva de mener er et godt design.
– Det er viktig at knappene er store nok og godt atskilt, samt at det blir signalisert med en lyd eller en farge når man trykker ned en knapp, sier Pedersen. Linna liker best kontrollmodellen med avrundet kant.
– Den er god å holde i, og man merker tydelig hvilken vei kontrollen ligger på bordet, sier hun. Det er altså mange hensyn å ta med i designet, og det har vært en lang prosess for å komme fram til modellene som nå brukstestes.
Nyttige rapporter
Sist gang vi var innom hadde vi med ti modeller i papp, og ut i fra tilbakemeldingen på disse snevret vi inn til åtte modeller som nå begynner å ligne på det ferdige designet, forteller Brobakke. Dette er tredje gang gruppen bedriver brukertest, og dette vil være til god hjelp for oppdragsgiveren deres.
– Selv om vi ikke skal lage noen prototyp, og Picomed ikke vil produsere nye kontroller før om fire år, kommer det vi gjør nå til å være til stor fordel for bedriften, forteller Anders Kjøllesdal.
Om demens, omsorg, musikk og verdighet
Bildet er fra et innslag i Puls, NRK
Det var umulig å ikke bli berørt av innslaget i Puls på NRK, der programleder Helene Sandvig har med seg sykepleier Gina Nordby på besøk til sin dementsyke far. Det ble et sterkt øyeblikk for alle tre – og alle oss som opplevde det rørende møtet via TV-skjermen.
Som Helene Sanvig sier selv på på Facebook-siden til NRK Puls:
– Sykepleier Gina Nordby viser menneskeverd og møter de gamle som har demens med en verdighet som rører. Jeg håper det finnes mange Gina’er der ute hos de gamle.
– Jeg synes det kan være vanskelig å nå inn til pappa, sier programleder Helene Sandvig. Faren hennes er rammet av demens. I dette klippet møter Helene sykepleieren Gina Nordby, som ved hjelp av sang og musikk klarer å vekke noe hos de demenssyke.
NRK-Helenes åpenhet om demens rørte Norge
Historien om Puls-Helene og hennes demenssyke pappa har tatt helt av på sosiale medier.
– Tankene går til egne kjære, og det minner oss nok på at vi kommer til å ligge på sykehjemmet sjøl, sier programlederen rørt. Les mer i artikkelen fra nrk.no skrevet av Maria Elsness.
Doktoren som ikke har noe å gjøre :)
Som produktansvarlig for varslingshjelpemidler har Finn Hagane mye å holde på med, og da spesielt når det gjelder epilepsivarslingsproduktene våre. Men som ansvarlig servicemann og ”doktor” for Paro-selene er det lite å gjøre. Nærmest ingen ting.
Er det du som kalles Paro-doktor’n?
– Ja, det stemmer. Jeg har ansvaret for å holde disse selene friske, og jeg har lært meg hvordan jeg renser, reparerer, bytter loffer når det trengs, og hvordan jeg bytter servoene som styrer loffene. Det er også et prosessorkort i selen som kan byttes, hvis det trengs.
En følsom liten skapning, denne selen?
– Åja. Paro er en meget avansert robot, med nærmere 20 sensorer som fanger opp lyder og bevegelser fra omgivelsene og styrer selens respons. Sensorene sitter i pelsen og den er spesielt følsom i følehorna. Paro responderer på tale, og henvender seg til der lyden kommer fra.
Den lyder til og med navnet sitt. Hvordan foregår det?
– Selen vender seg til navnet du bruker, og etter hvert vil den reagere og å titte på deg hver gang du sier navnet du har valgt å bruke.
Som doktor for selene er du nærmest arbeidsledig?
– Ja, dette er driftsikre saker, men det kan hende at nesa skades hvis selen hives i veggen av en sint bruker. Men ellers er det lite å gjøre for meg som Paro-doktor. Vi har solgt nærmere 40 seler her i Norge, og alle fungere veldig bra. Det hender at pelsen må renses, og det er en krevende prosess, men ellers er det stille og rolig på doktorkontoret.
Er Paro batteridrevet?
– Ja, det stemmer, og Paro klarer seg et par døgn ved normalt bruk før de må lades igjen, avhengig av aktivitetsnivået. Og da lades selen opp igjen med en slags smukk i munnen. Så det er lurt å skru den av når man ikke bruker den. Paro bruker mindre strøm når det er stille rundt den, og den kan til og med sovne hvis det ikke skjer noe i omgivelsene.
Og hvis den kommer til service hos deg, hvor lenge er den borte hjemmefra?
– Det går ikke mer enn en ukes tid, så er den hjemme igjen.
Godt å vite, for det er ikke vanskelig å forestille seg hvor glad man kan bli i denne hengivne, sjarmerende skapningen.
https://youtu.be/Vx8mv87e6wE